Noen tanker om utdanning og kompetanse i landbruket

I går var jeg på Honne på Biri for å holde et lite innlegg om hvordan bonden ser på utdanning og kompetanse. Her kommer et lite utdrag, og om hva jeg syns om kompetanse og hvorfor jeg har valgt å ta landbruksutdanning. Jeg er utdanna agronom og har gått på 4 ulike landbruksskoler (!). Jeg starta på naturbruk på Gausdal videregående. Et innholdsrikt år med mange forskjellige aktiviteter. Vi lærte å bruke motorsaga, vi restaurerte en gammel Massey Ferguson, var på gårdsbesøk og vi lærte om friluftsliv og var på overnattingsturer i fjellet. Til og med hundekjøring fikk vi prøve. Det er nok det artigste året hittil i min utdanning! Dette året tente jordbruksinteressa skikkelig og det var også i løpet av denne tiden jeg ble engasjert i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Etter jeg var ferdig i Gausdal valgte jeg ganske overraskende å gå 2 år på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Her ble jeg agronom i økologisk landbruk. Grunnen til at jeg begynte der og ikke i Oppland, var at Klones i Vågå ble nedleggingstrua akkurat i de tidene. Hvis ikke Klones hadde blitt nedlagt, hadde jeg nok begynt der, men valget om å flytte til vestlandet har jeg aldri angra på. Tror jeg lærte like mye av fagene vi hadde, som de jeg gikk i klasse med. Det var folk fra hele landet, i tillegg til noen fra både Tyskland, Sverige og Russland. Og folk i alle aldre, i klassa var vi alt i fra 17-40 år, og det var folk med helt forskjellige bakgrunn, interesser og framtidsplaner. Felles for alle var at de var der for å lære om hvordan en driver økologisk landbruk i praksis. Vi fikk være med å drive skolegardsbruket og lærte om alle produksjoner. Lærerne var superengasjerte i faget sitt og det gjorde at også elevene ble motiverte. Jeg har fått mange rare kommentarer om hvorfor jeg i all verden begynte på en økologisk landbruksskole. Det er jo umulig å drive med det i Gudbrandsdalen, sier de fleste. Men er det så mange som har prøvd? Jeg vet ikke om noen andre i Ringebu kommune som driver økologisk. Kan telle på en hånd de jeg vet om i nabokommunene. Ja, jeg vet at det er en utfordring å drive økologisk. Jeg lærte om det for min egen del og syns det er veldig interessant. Uansett hvordan jeg velger å drive når jeg tar over, så er det god basiskunnskap og ha i bånn.

Etter at jeg var ferdig i Sogn hadde jeg litt hjemlengsel, så jeg ønska å flytte nærmere hjemme. Så jeg tok et år på Valle videregående på Toten for å ta noen allmennfag jeg mangla, slik at jeg kunne få studiekompetanse. Grunnen til at jeg valgte Valle (og ikke Vinstra som ligger mye nærmere der jeg bor), er at her fikk vi noen timer i uka med naturforvaltning og næringsdrift i naturbruk. Et sterkt landbruksmiljø på skolen var jo heller ikke noe som gjorde det mindre attraktivt for meg. Når jeg var ferdig på Valle, tok jeg et såkalt ?friår? for å jobbe som heltid som avløser. Jeg jobba i hovedsak med mjølkeproduksjon på storfe, noe jeg syns var veldig spennende, ikke minst fordi jeg fikk prøve alt jeg lærte på landbruksskolen i praksis. Jeg hører at mange ikke anbefaler unge å ta et friår. Etter at jeg var ferdig med 4 år på videregående, var jeg ganske skolelei for å si det rett ut. Etter et år med arbeid ble jeg bare mer motivert for å lære mer om studieretningen jeg hadde valgt. Nå studerer jeg agronomi på Blæstad, og planen er å gå her i 3 år og ta en Bachelor. Jeg trives veldig godt på Hedemarken og det er et sterkt fagmiljø på skolen. Jeg bor på en stor gård i Stange, og får lov til å være med på det som skjer ute på jordet og lærer masse. Sikkert er det at dette er en helt annen liga enn landbruket i Gudbrandsdalen, med mye større og ikke minst flatere jorder? Nivået på høgskolen er mye høyere enn på landbruksskolen, og jeg er glad for å ha agronomutdanning og praksis bak meg, jeg føler at studiet gir meg mer da.

Jeg får noen ganger spørsmål om hvorfor jeg tar så mye utdanning for å ta over et sauebruk i Gudbrandsdalen. Hovedårsaken er sjølsagt at jeg er genuint interessert i dette med jorda, plantene vi dyrker og husdyra våre. For det andre, bruket jeg kommer fra er i utgangspunktet lite og vi leier derfor mye jord rundt omkring i bygda. Jeg ønsker å utnytte de få ressursene jeg har på gården maksimalt for å få et best mulig resultat, både økonomisk, men også for interessen sin skyld. Jeg tar også høyere utdanning for å ha mulighet til å ha en jobb ved siden av gården. Jeg er hvertfall ikke redd for å bli arbeidsledig!

For å fø verdens stadig økende befolkning trenger vi i følge FN og øke matproduksjonen med 70 % innen 2050. Også her i Norge må vi ta vår del, og Stortinget har bestemt at vi skal øke matproduksjon i takt med befolkningsveksten, det vil si 1 % hvert år i 20 år framover. For å greie dette tror jeg at kompetansen til bonden blir avgjørende. Kompetansen blir viktig for å greie å utnytte de små ressursene vi har her i landet til matproduksjon best mulig. Det finnes utrolig mange flinke bønder både med og uten landbruksutdanning, men jeg tror vi må være ærlige på at en del bønder har forbedringspotensiale. Jeg tror interessen er avgjørende. Før i tida tok mange over gårder av en eneste grunn, de var eldst og bestemt for oppgaven. Interessen spilte ingen rolle. Heldigvis er vi over den tida, men noen føler nok på noe av det samme enda.

Så, hva er kompetanse? Er det å vite hvordan man setter opp en forplan og tolke foranalyser? Å sette opp en gjødselplan basert på jordprøver? Vite hvilken frøblanding man skal velge for akkurat det jordet? Eller er det å vite når graset er høsteklart, framfor å se på når nabobonden begynner å slå? Er det å kunne se på oksen i levende live og greie å vurdere når den er slaktemoden og man får best pris? Jeg tror det er en kombinasjon av både teori og praksis. Jeg pleier å si at det hjelper ikke hvilken frøblanding du sår, hvis du ikke veit hvordan man bruker traktoren til å så. Det hjelper heller ikke om du er flink til å kjøre traktor, hvis du ikke veit hvilke frø du skal så.

Jeg mener at kompetanse i landbruket er undervurdert. Det hender at noen har lurt på hvorfor jeg går på skole for å bli bonde, bønder trenger da ingen utdanning? Jeg tror bondeyrket er et av de mest allsidige yrkene som fins. Du skal på en måte være en bedriftsleder. Du skal ha kunnskap om så mye, alt i fra biologi og jordøkologi, husdyrsykdommer til maskinteknikk og regnskap. Samtidig stilles det nesten ingen krav for å bli bonde. Du kan kjøpe deg en gård uten å vite bak fram på ei ku. Til og med frisører har lengre utdanning enn bønder. Ja, det er noe som skurrer. Jeg tror også at mangelen på krav for å ta over en gård er med på å svekke omdømmet til bonden. Med krav om kompetanse (teori og praksis) tror jeg respekten for yrket ute blant folk ville økt.

Dette var noen tanker fra meg om landbruk og kompetanse. Jeg trives godt med å gå på skole, men mest av alt liker jeg å komme hjem til gården i helgene og prøve ut det jeg har lært i praksis. Skal ta for meg hva jeg syns om landbruksutdanninga i Oppland ved en senere anedning. Har nettopp blitt friskmeldt fra kneskada jeg fikk i vinter og gleder meg til å reise på jobb å mjølke ku i helga og se på nydelige villsaulam hjemme

Her er forresten lenka til workshopen jeg holdt innlegg for, det var fylkeskommunen som arrangerte samlinga:

 http://www.oppland.no//Fag-og-tjenester/Regionalenheten/Nyheter-Naring/Landbruket-inn-i-framtida-med-mer-kompetanse/

Stikkord:

Én kommentar

kristineanita

21.05.2013 kl.20:37

Kjempe fin blogg, Therese! Interessant å lese innleggene dine. Veldig gode og viktige poeng du kommer med.

- Kristine, fra "Nord"

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

26, Ringebu

Uredd odelsejente, soon to be sauebonde i Gudbrandsdalen! Snapchat: thereserui E-post: thrudi@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits