Noen tanker om utdanning og kompetanse i landbruket

I gr var jeg p Honne p Biri for holde et lite innlegg om hvordan bonden ser p utdanning og kompetanse. Her kommer et lite utdrag, og om hva jeg syns om kompetanse og hvorfor jeg har valgt ta landbruksutdanning. Jeg er utdanna agronom og har gtt p 4 ulike landbruksskoler (!). Jeg starta p naturbruk p Gausdal videregende. Et innholdsrikt r med mange forskjellige aktiviteter. Vi lrte bruke motorsaga, vi restaurerte en gammel Massey Ferguson, var p grdsbesk og vi lrte om friluftsliv og var p overnattingsturer i fjellet. Til og med hundekjring fikk vi prve. Det er nok det artigste ret hittil i min utdanning! Dette ret tente jordbruksinteressa skikkelig og det var ogs i lpet av denne tiden jeg ble engasjert i Norsk Bonde- og Smbrukarlag. Etter jeg var ferdig i Gausdal valgte jeg ganske overraskende g 2 r p Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Her ble jeg agronom i kologisk landbruk. Grunnen til at jeg begynte der og ikke i Oppland, var at Klones i Vg ble nedleggingstrua akkurat i de tidene. Hvis ikke Klones hadde blitt nedlagt, hadde jeg nok begynt der, men valget om flytte til vestlandet har jeg aldri angra p. Tror jeg lrte like mye av fagene vi hadde, som de jeg gikk i klasse med. Det var folk fra hele landet, i tillegg til noen fra bde Tyskland, Sverige og Russland. Og folk i alle aldre, i klassa var vi alt i fra 17-40 r, og det var folk med helt forskjellige bakgrunn, interesser og framtidsplaner. Felles for alle var at de var der for lre om hvordan en driver kologisk landbruk i praksis. Vi fikk vre med drive skolegardsbruket og lrte om alle produksjoner. Lrerne var superengasjerte i faget sitt og det gjorde at ogs elevene ble motiverte. Jeg har ftt mange rare kommentarer om hvorfor jeg i all verden begynte p en kologisk landbruksskole. Det er jo umulig drive med det i Gudbrandsdalen, sier de fleste. Men er det s mange som har prvd? Jeg vet ikke om noen andre i Ringebu kommune som driver kologisk. Kan telle p en hnd de jeg vet om i nabokommunene. Ja, jeg vet at det er en utfordring drive kologisk. Jeg lrte om det for min egen del og syns det er veldig interessant. Uansett hvordan jeg velger drive nr jeg tar over, s er det god basiskunnskap og ha i bnn.

Etter at jeg var ferdig i Sogn hadde jeg litt hjemlengsel, s jeg nska flytte nrmere hjemme. S jeg tok et r p Valle videregende p Toten for ta noen allmennfag jeg mangla, slik at jeg kunne f studiekompetanse. Grunnen til at jeg valgte Valle (og ikke Vinstra som ligger mye nrmere der jeg bor), er at her fikk vi noen timer i uka med naturforvaltning og nringsdrift i naturbruk. Et sterkt landbruksmilj p skolen var jo heller ikke noe som gjorde det mindre attraktivt for meg. Nr jeg var ferdig p Valle, tok jeg et skalt ?frir? for jobbe som heltid som avlser. Jeg jobba i hovedsak med mjlkeproduksjon p storfe, noe jeg syns var veldig spennende, ikke minst fordi jeg fikk prve alt jeg lrte p landbruksskolen i praksis. Jeg hrer at mange ikke anbefaler unge ta et frir. Etter at jeg var ferdig med 4 r p videregende, var jeg ganske skolelei for si det rett ut. Etter et r med arbeid ble jeg bare mer motivert for lre mer om studieretningen jeg hadde valgt. N studerer jeg agronomi p Blstad, og planen er g her i 3 r og ta en Bachelor. Jeg trives veldig godt p Hedemarken og det er et sterkt fagmilj p skolen. Jeg bor p en stor grd i Stange, og fr lov til vre med p det som skjer ute p jordet og lrer masse. Sikkert er det at dette er en helt annen liga enn landbruket i Gudbrandsdalen, med mye strre og ikke minst flatere jorder? Nivet p hgskolen er mye hyere enn p landbruksskolen, og jeg er glad for ha agronomutdanning og praksis bak meg, jeg fler at studiet gir meg mer da.

Jeg fr noen ganger sprsml om hvorfor jeg tar s mye utdanning for ta over et sauebruk i Gudbrandsdalen. Hovedrsaken er sjlsagt at jeg er genuint interessert i dette med jorda, plantene vi dyrker og husdyra vre. For det andre, bruket jeg kommer fra er i utgangspunktet lite og vi leier derfor mye jord rundt omkring i bygda. Jeg nsker utnytte de f ressursene jeg har p grden maksimalt for f et best mulig resultat, bde konomisk, men ogs for interessen sin skyld. Jeg tar ogs hyere utdanning for ha mulighet til ha en jobb ved siden av grden. Jeg er hvertfall ikke redd for bli arbeidsledig!

For f verdens stadig kende befolkning trenger vi i flge FN og ke matproduksjonen med 70 % innen 2050. Ogs her i Norge m vi ta vr del, og Stortinget har bestemt at vi skal ke matproduksjon i takt med befolkningsveksten, det vil si 1 % hvert r i 20 r framover. For greie dette tror jeg at kompetansen til bonden blir avgjrende. Kompetansen blir viktig for greie utnytte de sm ressursene vi har her i landet til matproduksjon best mulig. Det finnes utrolig mange flinke bnder bde med og uten landbruksutdanning, men jeg tror vi m vre rlige p at en del bnder har forbedringspotensiale. Jeg tror interessen er avgjrende. Fr i tida tok mange over grder av en eneste grunn, de var eldst og bestemt for oppgaven. Interessen spilte ingen rolle. Heldigvis er vi over den tida, men noen fler nok p noe av det samme enda.

S, hva er kompetanse? Er det vite hvordan man setter opp en forplan og tolke foranalyser? sette opp en gjdselplan basert p jordprver? Vite hvilken frblanding man skal velge for akkurat det jordet? Eller er det vite nr graset er hsteklart, framfor se p nr nabobonden begynner sl? Er det kunne se p oksen i levende live og greie vurdere nr den er slaktemoden og man fr best pris? Jeg tror det er en kombinasjon av bde teori og praksis. Jeg pleier si at det hjelper ikke hvilken frblanding du sr, hvis du ikke veit hvordan man bruker traktoren til s. Det hjelper heller ikke om du er flink til kjre traktor, hvis du ikke veit hvilke fr du skal s.

Jeg mener at kompetanse i landbruket er undervurdert. Det hender at noen har lurt p hvorfor jeg gr p skole for bli bonde, bnder trenger da ingen utdanning? Jeg tror bondeyrket er et av de mest allsidige yrkene som fins. Du skal p en mte vre en bedriftsleder. Du skal ha kunnskap om s mye, alt i fra biologi og jordkologi, husdyrsykdommer til maskinteknikk og regnskap. Samtidig stilles det nesten ingen krav for bli bonde. Du kan kjpe deg en grd uten vite bak fram p ei ku. Til og med frisrer har lengre utdanning enn bnder. Ja, det er noe som skurrer. Jeg tror ogs at mangelen p krav for ta over en grd er med p svekke omdmmet til bonden. Med krav om kompetanse (teori og praksis) tror jeg respekten for yrket ute blant folk ville kt.

Dette var noen tanker fra meg om landbruk og kompetanse. Jeg trives godt med g p skole, men mest av alt liker jeg komme hjem til grden i helgene og prve ut det jeg har lrt i praksis. Skal ta for meg hva jeg syns om landbruksutdanninga i Oppland ved en senere anedning. Har nettopp blitt friskmeldt fra kneskada jeg fikk i vinter og gleder meg til reise p jobb mjlke ku i helga og se p nydelige villsaulam hjemme J

Her er forresten lenka til workshopen jeg holdt innlegg for, det var fylkeskommunen som arrangerte samlinga:

http://www.oppland.no//Fag-og-tjenester/Regionalenheten/Nyheter-Naring/Landbruket-inn-i-framtida-med-mer-kompetanse/

Stikkord:

n kommentar

kristineanita

21.05.2013 kl.20:37

Kjempe fin blogg, Therese! Interessant lese innleggene dine. Veldig gode og viktige poeng du kommer med.

- Kristine, fra "Nord"

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

26, Ringebu

Uredd odelsejente, soon to be sauebonde i Gudbrandsdalen! Snapchat: thereserui E-post: thrudi@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits