hits

Noen har motivet på mjølkekartongen som virkelighet

Få ting engasjerer så mye som mjølkekartongen. Dagens snakkis har vært at Tine har tegna en ulv på julekartongen. Da jeg først så motivet i butikkhylla på Kiwi, synes jeg kartongen brakte god julestemning. Men nå kjøper jeg mest Q-mjølk (hehe) så jeg har ikke fått studert den på nært hold. Halvor Sveen gjorde meg oppmerksom på ulven, og Facebookfeeden min har bokstavelig talt kokt i hele dag. Da jeg leste kommentarfeltene om mjølkekartongen til kaffen i dag tidlig, så var min første reaksjon at det er faktisk litt latterlig at folk kan ta så på vei for bare for ei tegning. Er det rart at det er krig i verden liksom?

Hva tror forbrukeren om oss nå? At vi ikke har andre ting å gjøre? I kommentarfeltene stod det ting som at norske bønder ikke skjønner hvordan naturen henger sammen. At bondemafiaen har tatt del i krenkelseshysteriet. Rovdyrforkjempere skrev at de nå ville kjøpe Tine-mjølk til jul fordi Tine har villdyr på mjølkekartongen. Men mange kommentarer kom fra næringa sjøl, mange med budskapet om at "alle skjønner at det er slitsomt å leve med ulv, men dette er da vitterlig ikke noe å hisse seg opp over". "Vi må velge våre kamper, og denne bør passere", var det ei som skrev på gruppa "Venner av norsk landbruk".

Jeg kan være med å dele bekymringa for hvordan Oslo-dama på 35 år som skal velge mjølk i butikkhylla oppfatter norske bønder. At vi lager så mye styr og oppstandelse ut av ei enkel 2x2 cm tegning på en mjølkekartong.

Og ja, kanskje har dette blitt blåst ut av proposjoner. Men disse folka, som nå sier i fra om at ulv på mjølkekartongen fra bondeeide Tine ikke er greit, er folk som lever og bor med rovdyr tett innpå seg. Vi har dette som du ser på mjølkekartongen som virkelighet. Vi steller dyra våre for å se dem vokse seg store og fine på utmarksbeite, og havne i ulvekjeften. Vi som gruer oss til når vi ikke lenger kan bruke slippe elghunden løs på elgjakt, fordi ulveflokkene i nabodalen Østerdalen får formere seg fritt om dagen. Vi som hver sommer opplever å finne husdyra våre skamfert av svære rovdyrtenner. Vi som er nervøse for hvordan framtida som sauebønder vil fortone seg.

Ja, rovdyrdebatten er følelseslada. Jeg liker å tro at jeg kan diskutere mange temaer saklig med de fleste. Men rovdyrdebatten er et unntak som får hjertepumpa mi til å banke ganske ukontrollert. Jeg har funnet et tosifra antall lam med verkefylte hodeskaller og øyne, fortsatt i live, etter at jerven har vært der. Som jeg har måttet avlive milevis fra allfarvei uten annet en kniv og nærmeste steinrøys som hjelpemiddel. Sånt gjør noe med deg. Hvis du ikke kjenner på følelser etter noe sånt, er du ikke normal. Samtidig er det vanskelig å forestille seg hvilke følelser sånne opplevelser kan vekke til live uten å ha opplevd det på nært hold. Men vi har altså som hverdag på sommeren å finne livsgrunnlaget vårt revet i filler av stygge dyr med hoggtenner som dresskledde mennesker sittende bak en skrivepult har tegna på et kart at vi skal ha her. Ja, vi føler oss undertrykt og maktesløse. Hvis fjellet vi har brukt som beitemark i Gudbrandsdalen i hundrevis av år blir umulig å bruke, så forsvinner også grunnlaget for husdyrdrift, livsgrunnlaget til mange av oss som bor her.

Altfor få i Norge vet ennå hvordan det er å leve med rovdyr. Men ulven holder på å spre seg med full fart. Vestlandsbøndene som harselerer med oss sauebønder på Østlandet kan fortere enn de liker møte seg sjøl i døra. For bare noen få år siden var det utenkelig at det skulle bli skutt både ulv og bjørn i løpet av noen få sommerdager her i Ringebu. Men det har blitt realiteten.

Ulven på mjølkekartongen blir til et symbol på storsamfunnet som overtramper oss i distriktene, vi som har motivet på mjølkekartongen som virkelighet. Det er ikke greit.

Tusen, tusen takk

Tusen, tusen takk for alle gode ord etter at jeg delte blogginnlegget mitt. Det kom rett fra hjertet skal dere vite. Det var ikke planlagt på noe som helst måte, det bare kom. Det føles som om jeg mista 10 kg fra skuldrene etter å ha fått det ut og ned på papiret. Dagen etter jeg la det ut fikk jeg en mail fra en journalist i GD (lokalavisa). De spurte om de kunne trykke innlegget i avisa og dele det på nettsida si. Herregud tenkte jeg! En ting er å dele sine innerste tanker på bloggen og fra en PC-skjerm, men å brette ut hele privatlivet mitt i lokalavisa, dèt blir for mye... Så jeg ba om å få tenke litt på det.

Jeg har fått så utrolig mange meldinger i innboksen på Facebook. Så mange har fortalt sin personlige historie til meg, og det er sterkt. Det gjør inntrykk. Mange sier de har ikke turt å si det til noen før. Psykisk helse er fortsatt veldig tabubelagt. Kanskje spesielt i distriktene. Så jeg tenkte søren heller, alle disse menneskene fortjener noen som kan snakke for dem! Mange har og har hatt det mye verre enn meg. Men jeg har overlevd, jeg fikk hjelp og jeg har det mye bedre i dag. Vi trenger mere åpenhet, for du er aldri alene om å føle det sånn! Derfor delte jeg min historie i GD. Sjøl om det er dritskummelt, og jeg kanskje aldri blir den samme etterpå. Men å gå på trynet er en del av livet og helt normalt. For å nyte utsikta på toppen, må man også vite hvordan det er på bunnen. Så hvis jeg kan hjelpe noen få med å fortelle at livet aldri er perfekt for noen, så gjør jeg det.

Her er en av hilsnene som rørte meg mest. Fy flate så heldig jeg er som har så mange bra folk rundt meg. Det er kanskje det jeg er aller mest takknemlig for i dag. Jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger, både fra kjente og ukjente, så tusen, tusen takk. Jeg er rørt langt inni hjerterota og kommer til å være det en stund.❤ /Therese

 

Her er linken til det avisa GD skrev: https://www.gd.no/ringebu/sor-midtdalen/landbruk/therese-rudi-26-motte-veggen-na-har-ho-delt-sine-erfaringer-for-a-hjelpe-andre/s/5-18-519532

 

#psykiskhelse #møttveggen #sau #takknemlig #venner #girlpower #småbrukarlag #rørt

Jeg har vært deprimert. Men jeg ble frisk.

I dag er det verdensdagen for psykisk helse. En dag mange sikkert ikke aner finnes eller skjenker en tanke, fordi de har aldri vært psykisk syke eller kjenner noen som har vært det. Men, psykiske utfordringer kan ramme alle og når du minst venter det. Det ramma meg hardt og brutalt i januar i år.

Det er bare mine nærmeste som vet det, men det siste året har vært tungt for meg. Jeg har vært gjennom en konflikt på jobben, som førte til at jeg har vært delvis sykmeldt helt siden januar. Jeg husker veldig godt den følelsen fra da jeg satt på kontoret 4.januar, jeg hadde hatt en helt fantastisk bra juleferie. Overskuddet burde være på topp. Men jeg var kvalm og følte meg elendig. Det sa rett og slett bare stopp. Det er vel sånn det føles å møte veggen. Jeg vet at jeg hadde ikke klart å være på jobb en eneste dag til om jeg hadde fått en million. Og jeg som sa til alle at jeg hadde drømmejobben. På utsida hadde jeg sikkert det perfekte liv.

Det var ikke sånn at jeg ble akutt syk den 4.januar. Det hadde bygd seg opp over veldig lang tid, med søvnproblemer, arbeidspress, spente muskler og lav selvfølelse.

Jeg ble sykmeldt dagen etter, 5.januar, og jeg var langt nede. Jeg hadde lyst til å låse meg inne og aldri komme ut igjen. Jeg lå på sofaen hele dager. Jeg fikk ikke sove. Muskelknutene i ryggen var grusomme. Jeg følte meg som en 90-åring hver gang jeg stod opp fra senga, alle muskler skrek og protesterte. Jeg klarte ikke å puste ordentlig. Jeg tok ikke telefonen. Jeg svarte ikke på meldinger. Svimmel. Hjertebank. Jeg hadde problemer med å huske ting, og jeg hadde konsentrasjonsvansker. Jeg tenkte kun på konflikten hele tiden. Konflikten var det siste jeg tenkte på før jeg la meg, og det første jeg tenkte på når jeg våknet. Jeg klarte ikke å koble av uansett hva jeg gjorde. Til slutt så jeg ingen framtid. Alt var bare svart og mørkt og bare det å gå på butikken å handle ble en stor utfordring. Jeg var i ei hengemyr jeg ikke ante hvordan jeg skulle komme meg ut av.

Min tabbe var å tro at jeg kunne jobbe hele tiden. Jeg trodde det var smart å kutte ut hobbyene mine, for da ville jeg få mer overskudd til å jobbe. For meg handla alt i livet om jobben. Når jeg tenker tilbake i dag, et år etter, så ser jeg at jeg var på god vei utfor stupet da jeg begynte denne destruktive tankegangen om å kutte ned på fritidsinteresser.

Men jeg vil si til alle som sliter, at det blir bedre. Du kommer ikke til å føle det sånn for alltid! Og du er ikke alene om å føle det sånn! Winston Churchill, Lene Marlin, OnklP har alle hatt en "styggen på ryggen".

Jeg er tillitsvalgt i landbruket og bruker mye av fritida mi på å jobbe med politikk og organisasjonsarbeid. Det er nesten ingen i det miljøet som har visst at jeg har vært sykmeldt. Derfor har de stilt vanlige krav til meg og de har tvunget meg ut av hula mi med jevne mellomrom. De har ikke behandlet meg som en syk person. Jeg husker ikke så mye av det siste året, men noen av de få lyspunktene jeg minnes var da jeg var på møter i småbrukarlaget og følte at jeg var til nytte. Å ikke miste den lille mestringsfølelsen er veldig viktig.

Jeg har også hatt god hjelp av psykolog. Å prate med en utenforstående, som klarte å stille de riktige spørsmåla slik at jeg kunne se situasjonen på en mer nyansert måte, var gull verdt. Du tenker ikke rasjonelt når du er deprimert. Jeg skulle ønske flere kunne få hjelp av psykolog raskere! Da kunne vi unngått mange tragedier. Jeg husker jeg ba legen min for noen år siden om jeg kunne få henvisning til psykolog, fordi jeg hadde mista jobben og fått noen helseutfordringer. Jeg fikk beskjed av legen at jeg måtte ha selvmordstanker for å få henvisning til psykolog. Hallo! Akkurat som om jeg ville fortelle en lege jeg aldri før hadde møtt om mine mørkeste tanker 10 minutter ut i legetimen. Det tok noen år og lang tid før jeg turte å spørre en lege om det samme på nytt. Nå har jeg heldigvis en ny fastlege som har vært til stor støtte for meg gjennom denne vanskelige perioden. Og sist jeg var hos legen var ikke på grunn av psyken, det var på grunn av kneet. Det føltes ganske bra faktisk!

Også har jeg veldig gode venner som har hjulpet meg gjennom dette. Tusen takk. De har heia på meg, prata med meg, dratt meg ut og tvunget meg til å ha det gøy, selv om tankene i hodet alltid var på konflikten. Når man er deprimert så er den beste medisinen å komme seg ut.

Og sist, men ikke minst, så har naturen og islandshunden Menja hjulpet meg. Jeg husker da jeg hadde det som verst og lå på sofaen hele dagen, så kom Menja og så på meg med de øynene som bokstavelig talt bare lyste "ut på tur". Å komme seg ut og få sol på kroppen i vintermånedene er undervurdert som god medisin! Det er forska på at å være ute i naturen gjør deg lettere til sinns. Og en av "tablettene" jeg fikk fra legen min var å gå ut på tur. Han påla meg å dra på hytta og legge igjen telefonen hjemme. Jeg klarte ikke å legge igjen telefonen hjemme, men jeg dro på hytta en lang periode. Det var den beste medisinen jeg kunne få. Slippe å tenke på annet enn å bære inn vann og ved, fyre nok (det er ganske kaldt på Venabygdsfjellet i januar uten strøm) og lage mat. Det var godt å ha bare helt grunnleggende og elementære ting å konsentrere seg om. Noen ganger er "vann og ved" alt du trenger.

Så en ting jeg gjør i dag, som jeg ikke gjorde for et år siden, er at hvis jeg får så mange mailer at jeg nesten gir opp å svare på alle, da går jeg en tur i skogen eller på fjellet, også svarer jeg på mailene og telefonene etterpå. Da er jeg mye bedre rusta til å jobbe hardere og bedre. Det tror jeg er et bra tips til folk med høyt arbeidspress.

Og til de som tror at livet er en dans på roser og at psykiske problemer bare rammer svake mennesker, dere vet ikke hva dere snakker om. Livet slutter aldri å lære og å være litt mer ydmyke ovenfor andres situasjon er noe vi alle kan tjene på. Livet er en lang berg og dalbane, og har du aldri vært på bunnen, setter du heller ikke pris på og stå på toppen.

Det koster å legge ut en tekst som er så personlig som dette. Det er dritskummelt. Samtidig er jeg så uendelig glad for at jeg endelig ser lyst på livet igjen. Sjøl om et av tiltakene for å bli frisk ble å si opp jobben. Men hvis min erfaring kan være bare bittelitt til hjelp til en eller to som sliter, så gjør jeg det. Jeg er en traust gudbrandsdøl som er dårlig på å prate om hvordan jeg har det. Men jeg klarer å skrive det. Be om hjelp før du blir så dårlig som meg.

Temaet for verdensdagen for psykisk helse i år er å finne seg noe å glede seg over. Jeg sitter her og tenker over hvor veldig glad jeg er for alle fine mennesker jeg er så heldig å kjenne og å ha i livet mitt.

"Jeg kjenner en mann som sluttet å røyke, drikke, ha sex og spise fet mat. Han var frisk helt fram til den dagen han tok livet av seg selv." Johnny Carson

Bruk tida med de folka som gjør deg glad. Husk at livet er mer enn prestasjon. Ikke glem å nyte livet også. Gi litt mer faen som Per Fuggeli sa. Snakk med venninna di. Og ikke slutt og mas på legen om å få komme til psykolog hvis du trenger det. Jeg har overlevd, og funnet ut at det er ingenting å skamme seg over.

Noen spurte faktisk om jeg var sykmeldt for moro skyld. Fordi jeg la ut bilder på Facebook og Snapchat der det virka som om jeg hadde det bra. Men ærlig talt, hvem legger ut bilder på sosiale medier av sine mørkeste stunder? Alle synes synd på deg når du knekker en fot, men fy flate det gjør vondt når alt inni hodet er mørkt også.

Jeg kan si at jeg er frisk nå og jeg har lært mye om meg sjøl og andre. Hvis man klarer å legge noe sånt bak seg og putte det på erfaringskontoen, så kan man ende opp med å bli en sterkere person. Jeg er ikke glad for det jeg har opplevd, men jeg er glad for det det har lært meg.

Tusen takk til tøffe og alltid dønn ærlige @Makeupmalin på Snapchat som gjør at jeg tør å legge ut dette innlegget.

/Therese

"Du er ikke ødelagt selv om du er knust. Du er potensial". Tommy Sotkajævri, psykolog

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Les mer psykisk helse her: https://www.nrk.no/1.1317385

 

#psykiskhelse #depresjon #utbrent #møttveggen #friluftsliv #liveterbestute #kanikkebarejobbeheller

4000 bønder i Oslo!



Hadde en helt rå opplevelse sammen med 4000 bønder og småbrukere fra hele Norge i går! Vi gikk i tog gjennom Oslo for #framtidsbonden.

Vi gikk i tog for en alvorlig sak, det handler om hvordan vi skal produsere maten vår i Norge i framtida. Regjeringen viser ingen satsing på det småskala landbruket vi har blant fjell og daler i Norge. Men tross det alvorlige budskapet så var det skikkelig god stemning i toget! Folk heia oss fram og det var utrolig mange tomler opp!

Tror jeg ble en Snapchat-kjendis i Oslo i løpet av gårdagen, gikk forbi veldig mange mobilkameraer🙈 Jeg gikk nemlig ikke gjennom toget på egne føtter, jeg satt på en svær GRIS av plast på hjul!

Her er før avgang:

 

Jeg tok buss til Oslo sammen med rundt 120 gudbrandsdøler. Før toget starta så var vi samla i landbrukskvartalet til mekking av plakater, mat, appeller og konsert. Ni Liv (en av mine favoritter) og Valkyrien Allstars spilte opp! Jeg traff mange kjente fra landbruksfamilien fra hele landet. Møtte noen engasjerte Q-bønder fra Gausdal også:

Her har jeg kommet meg opp på grisen... God oversikt da;)

Gjennom Oslo's gater:

Så hvordan gikk dette til? Jo, jeg har cowboy Arvid Mæland som venn på Facebook. Jeg så at at han hadde lagt ut dette bildet på Facebook-sida til Radio Norge der han utfordra Geir i morgenklubben til å ri på grisen hans. Jeg kommenterte bildet, og siden Geir ikke svarte, så vips så var det plutselig jeg som fikk utfordringa...

Skal sies at jeg ikke bestemte meg før noen timer før opptoget om å gjøre det🙈 Ble ramma av litt høydeskrekk og redsel for å falle av oppo grisen i begynnelsen, hehe! Men å se 4000 bønder aksjonere fra svineryggen, var en once in a lifetime-opplevelse! Ble solbrent og i dag er jeg jævlig stiv og støl, satt tross alt 3 timer oppå der. Men verdt alt sammen👍

Geir Pollestad, leder i næringskomiteen på Stortinget, kom også for å hilse på:

Sauebjeller på føttene:

Takk til Arvid Mæland for kreativ idé og praktisk gjennomføring, gutta fra Norsvin som var med og dro grisen med håndmakt gjennom Oslos gater, og ikke minst til alle bønder, småbrukere og sympatisører som var med og sørga for god stemning!

 

Hurra for kvinnedagen og odelsjenter!

Mange lurer på om vi trenger kvinnedagen i 2017. Hvertfall for oss som er jenter i landbruket, så er det en kjempeviktig dag å feire! Jada, det er 43 år siden jenter fikk odelsrett på lik linje med gutta. Men senest i 2011 var kun en av åtte bønder i Oppland, kvinner.

Da jeg var 14 år var bonde det siste jeg skulle bli. Så fant jeg på og begynne på naturbrukslinja i Gausdal, og skulle plutselig ta over gården likevel! Det er ca 10 år siden jeg starta der. Og herregud så mye rart jeg har fått høre, når jeg sier til folk at jeg skal ta over hjemgården. Det første jeg ofte får høre er "-ja, du må finne deg en staut kar da!" Jaha? Jeg liker staute mannfolk altså, men jeg har jo lyst til å klare jobben min sjøl. Om jeg skulle ha blitt hvilken som helst annen bedriftsleder så hadde jeg ikke blitt møtt med samme kommentaren. Her om dagen overhørte jeg en gardbruker som fikk et latteranfall da han hørte om ei dame i nabobygda som brøyta gardsplassen sin sjøl med traktor. Skal sies at han var over 60 for å si det sånn... Problemet er når kvinnelige bondespirer hele tiden får høre slike små, diskrimenerende, sårende kommentarer om sitt eget kjønn hele tida, så er det altså ikke veldig rart at det er så få kvinnelige bønder. Hvis jeg hadde tatt til meg alt det folk har sagt til meg opp gjennom om å bli gardbruker, så hadde jeg definitivt blitt noe helt annet.

Som dere veit, så har jeg vært ganske engasjert i landbrukspolitikk en stund, og det har blitt noen møter med garva bønder opp i gjennom. Jeg opplever (veldig bra) at folk tar meg på alvor i politiske diskusjoner. Men når det kommer til pausene i disse møtene, så er jeg plutselig alene. For da begynner mennene å prate om traktorer og sprøyting og rundballepressing, og plutselig så er det som om jeg ikke eksisterer lenger. I starten så synes jeg det var veldig rart å bli behandla som luft. Nå vet jeg at det er en hersketeknikk. Og nå har jeg gått så mange år på landbruksskole, at nå pleier jeg å bryte inn i samtalen med noen tekniske kunnskaper så de blir bare stående og måpe... Hehe.

Landbruket trenger ALLE som vil bli bønder og matprodusenter, kvinner og menn, små og store, over hele landet. Da må vi, vi som er i landbruket, slutte å dømme folk etter hvilket kjønn de har. De som er bønder må også ta med jentene ut i traktoren, ut på jordet og inn i siloen. Kanskje trenger vi jenter et lite spark bak når vi er små. Men jeg synes traktoren blir hausa veldig opp, at liksom DET er den største utfordringen for jenter, hvor god du er til å kjøre traktor!? Bondeyrket handler om så mye mer, du må ha kunnskap om alt i fra regnskap og dyrehelse, til planter og teknikk. Hva du har mellom beina bestemmer ikke hvor flink du blir. Traktoren ble IKKE oppfunnet for gutter, den ble oppfunnet for å gjøre jordarbeidet raskere og mer effektivt. Husk på det neste gang noen spør om du kjører traktor.

Mitt råd til jenter som har lyst til å ta over gård er, gå på landbruksskole! Her lærer du masse ting du kan briefe med ovenfor de store gutta. Ikke minst så treffer du andre jenter med samme interesse. Det er godt å ha senere i livet også. :)

Kunne skrevet masse mer om dette temaet, og det opptar meg veldig. Vi jenter er da minst like flinke som gutta💪 Happy kvinnedag!

Tagg farmgrilpower-bildene dine med #budeieopprør2017!

Småbrukerblues og landsmøte!

I helga har jeg vært på mitt 8. Landsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (har ambisjon om å slå Åge Hovengen i antall landsmøter!) Jeg var utsending fra Ringebu-Fåvang BS.

Lørdagen starta med innlegg fra Hanne Maren Blåfjelldal, statsekretær til Sylvi, som fortalte om hvor fantastisk ståa var i norsk landbruk om dagen... Tar det som et kompliment at landbruksministeren ikke var der. Vi passer nok ikke inn i hennes bilde!

Landsmøtedebatten var god og innholdsrik, som vanlig. Flere titalls bønder og småbrukere fra hele landet var på talerstolen og fortalte om sine utfordringer. Eldar Melbøe Kyllesøe fra Jæren var oppe og fortalte Blåfjelldal at DETTE ER EN SPADE! Herlig!

På ettermiddagen var det utdeling av Norsk Mat- og Kulturpris! Det ble Kjersti og Per Idar Vingebakken fra Toten. De starta med 2 sauer og et nedlagt bureisningsbruk. Sjekk ut nordaasmat.no og facebooksida "Nordås og Grøna". Jeg har kjent Per Idar i mange år, og han har inspirert og støtta meg mang en gang! For et pågangsmot og en arbeidslyst! En av mine forbilder. Jeg anbefaler et besøk på gården og Grøna!

Og et av høgdepunktene er sjølsagt Landsmøtefesten! Det ble ei lang natt med mye akevitt og gode diskusjoner for min del;) Fantastiske Gunnar Haugo fra Telemark avslutta festen med en småbrukerblues!

video:video

I følge John Petter så må vi tilbake til forrige årstusen siden landsmøtet har samla så mange deltakere! Skikkelig inspirerende! Norsk Bonde- og Småbrukarlag har hatt netto medlemsvekst for 3.år på rad. Det var mange gode forslag fra talestolen om hvordan vi kan utvikle organisasjon videre. Vi har levd på knivseggen i mange år, med dårlig økonomi og sviktende medlemstall. Så å oppleve et slikt givende landsmøte føles utrolig bra. Det viser at hardt arbeid, god tålmodighet og ei dyktig dame som leder, funker! Vi er en organisasjon i vekst. Jeg er kjempestolt over å være en del av dette laget, Listhaug skal ikke knekke oss. Og hvis du også mener at landbruket trenger en ny kurs, så kan du gå inn på www.smabrukarlaget.no og bli med på framtidslaget😀 Vi trenger all den støtta vi kan få.

22 utfordringer du må takle som bonde

1. Naturen. Når du er klar til  gjøre våronn - da regner det. Når du trenger regn, da er det sol. Dette er en evig kamp.

2. Kjedelig? Vet ikke hva ordet betyr.

3. Hvert år sier du til deg selv, at i år, da skal det skje! Men du får aldri reist på Countryfestival. Fordi du må få i havn resten av avlinga - eller fordi du ikke orker.

4. Du surfer på yr.no eller storm.no til du sovner om kvelden.

5. Du mangler alltid - minst en - ting på lista over gjøremål som du skrev (eller tenkte) på morgenen.

6. Fellesferie? Hva er det?

7. Du ringer entrepenøren som presser rundballer søndag morgen kl 7 og er sur fordi han ikke svarer.

8. Du går på fest med vernetupp på skoa.

9. Du glemmer å slå et jorde.

10. Mareritt. Om vånd (jordrotter). Eller høymole. Like svett når du endelig våkner av begge deler.

11. Du må alltid dusje håret to ganger for å få ut fjøslukta. Eller møkkrestene.

12. Folk glor rart på deg på butikken. Det ligger jo en sti av jord der du har gått. 

13. Sekstentimersdag? Heeelt vanlig.

14. Du slipper å gå på treningssenter.

15. Leie kyr, pene værer eller våte fjøsbyggingsplaner er samtaleemne en sen natt i festlig lag.

16. Du sjekker finn.no hver dag (gjerne flere ganger) for billige "redskapskupp".

17. Laugen er en av dine største fiender.

18. Du føler at du aldri blir ferdig. Med å plukke stein.

19. Å døgne er null stress.

20. Du truer hønene med hønsefrikasse.

21. Middag ved midnatt er helt normalt.

22. Du setter et kryss på kalenderen hver kveld - en dag mindre med Sylvi Listhaug som landbruksminister.



Har du flere utfordringer på din gård? Skriv i kommentarfeltet!

 

God helg ;)

 

 

Vårens vakreste eventyr

Da er vårens vakreste eventyr i gang! Lamminga! Vi har rundt hundre søyer som skal lamme. Dessverre får ikke jeg vært med så mye, her er det travelt med bachelorskriving. Å se graset grønnes og ta i mot nye liv i fjøset, lite er vakrere enn det. Samtidig er det hardt arbeid, plenty av utfordringer og lite søvn. Men for oss som liker det, så er det herligste tida på året, definitivt!

Våronn

Nå er våronna i gang på Hedmarken. Kjekt for en gudbrandsdøl å få kjøre på slike flate og fine jorder! Her blir det korn til mange mennesker etterhvert. Her er noen bilder:)

Lukta av motorsageksos, nyhogd gran og slitne muskler...

Når man driver som bonde kommer man borti mange forskjellige arbeidsoppgaver! En av favorittjobbene mine er skogsarbeid.

Deler noen bilder fra forrige ukes skogsarbeid her, håper du også kjenner litt på lukta av nyhogd gran, motorsageksos, for ikke å glemme slitne muskler... Herlig.

Hehe, dette bildet er fra er par år tilbake. Jonsered er favoritten!

Hvis du ikke allerede er like glad i skogen som meg, så anbefaler jeg boka "Bakom synger skogene" av Trygve Gulbransen, skrevet i 1933. Jeg leste den første gang som 14-åring, og den har definitivt vært med og formet meg som menneske. Bøkene til Mikkjel Fønhus gir fantastiske og unike beskrivelser av livet i skogen. Anbefales! For ikke å glemme musikken til Roy Lønhøiden. En av mine favorittartister, og gir ut ny plate i disse dager.

Se musikkvideo her: https://m.youtube.com/watch?v=E_YwnIRyX_Q

Kunnskapsløshet i rovdyrdebatten

Jeg skal bli sauebonde. På facebook har jeg har meldt meg ut av alle grupper som omhandler rovdyr. Jeg har sluttet å delta i rovviltdebatten fordi jeg vet jeg ikke kommer noen vei. Du sier det samme argumentet 100 ganger, og er heldig hvis en person tar det innover seg og tenker over det. Du blir lei av det til slutt. Du bli lei av å høre at du er naturhater og sauebondejævel. Og ja, jeg påstår ikke at de på min side av saken er et døyt bedre når det kommer til usakligheter i debatten.


Men i dag, på siste dagen av påskeferien og oppladinga til lamminga som starter snart, kom dette bildet opp i Facebook-feeden min:

Jeg har egentlig slutta å la meg provosere, både av FrP og rovdyrelskere. Fordi da får jeg ikke gjort noe annet. Som nå, når klokka har passert midnatt og jeg burde sove fordi jeg skal på jobb i morgen tidlig, og isteden ligger i senga og vrir meg. Men dette gikk innpå meg. Jeg vet ikke riktig hvorfor, om det var fordi jeg for første gang leste en annonse som oppfordrer til boikott av lammekjøtt  eller om at det var fordi ei jeg kjenner som ei oppegående dame la det ut med støtte til boikottelsen av påskelammet.


Jeg vurderte langt og lenge om jeg skulle la det passere eller om jeg skulle kommentere. Enten at hun var stokkstein dum som ikke sjekker fakta før hun deler eller om jeg skulle invitere henne med på "en dag som sauebonde". Foreløpig skriver jeg her. 


Mest av alt tenker jeg det handler om kunnskapsløshet. Disse folka vet ikke at vi faktisk har gjeter til sauene våre. At vi fører tilsyn. At det er umulig å dokumentere rovdyrangrep når kadavaret er ugjenkjennelig etter bare noen timer. At å gjerde inn halve Rondane (der går sauene våre på beite) er umulig på grunn av stein og berg og dårlige veier, for ikke å glemme at det er en nasjonalpark. At å ha sauene våre inngjerdet nede i bygda ikke er noe alternativ, fordi dyra blir angrepet av innvollssnyltere. At bjørnen og ulven løper mye fortere enn en villsau, no matter what. At vi ikke kan ha bare villsau, fordi det er så lite kjøtt på dem i forhold til den "vanlige" norske sauen (NKS). Norske forbrukere vil ha mye kjøtt og helst ikke betale for det. At hvis du skulle starta å gjete 6000 sau i beiteområdet vårt måtte du ha ansatt halve Norges befolkning før det hadde gitt noen effekt. At lammekjøtt fra utmarksbeite er noe av det reneste og mest miljøvennlige du kan spise. For miljøvern handler om mye mer enn bare de fem rovdyra. Det handler om den lille soppen eller den vesle blomsten som er avhengig av beitedyr for å overleve. Det handler om å bruke våre egne ressurser i matproduksjonen framfor å importere dem i form av soyabønner fra Brasil, dyrket på tidligere regnskogjord. Det handler om at de som skal leve etter oss, som når oljepengene er slutt ikke har råd til å importere lammekjøtt fra andre siden av kloden, skal ha et livsgrunnlag. 


Men mest av alt handler det om sunt norsk bondevett. For ingen kan leve uten mat. 


Blant mine kollegaer i sauenæringa er det mange løsninger på rovviltproblemene. Noen mener at dette må løses politisk. Det er tross alt staten som styrer over rovviltforvaltningen. Noen er stae. Men veldig mange orker ikke dette og slutter med sau. 


For noen er det enkelt å kommentere og mene og synse i rovdyrdebatten. De har aldri sett et rovdyr annet en på "Ut i naturen" på NRK der de filmer søte ulveunger som leker med hverandre. Gjerne med store, våte, blanke øyne. For oss som må leve med dette, hver dag, hele året handler det om noe annet. Det handler om levebrødet vårt. Om det tidligere generasjoner har bygd opp. Det handler om dyr vi er glade i.

 

Og jeg skal nok innrømme at jeg ikke er like saklig når Facebook er lagt bort og jeg igjen hører om blodige rovdyrangrep. Jeg har vært med på å trille rovdyrdrepte sauekadaver oppover Karl Johan. Modern hadde til og med med seg et levende villsaulam. Men det fikk lungebetennelse og døde etter Oslo-turen.



Nyt lammekjøttet med god samvittighet.

Therese

Hurra for Friluftslivets år!

Hurra, 2015 er dedikert til friluftslivet! Hvis flere kan oppdage lykka ved å bli sliten i beina, se på soloppgangen og nyte susen av grantrærne, er det jo superbra! Legger ved noen bilder fra mine beste friluftslivminner fra året som har gått:)

Vår i skogen.

Magisk fisketur på Venabygdsfjellet i sommer!

Sydenstemning på Gluggdalstjønnet!

I sommer hikk jeg Rondane på langs, starta på Hjerkinn og kom til Ringebu 7 dager og 107 km etterpå. Fantastisk tur, bare jeg, teltet og bikkja, herlig mestringsfølelse når kroppen egentlig ikke er frisk! Minne for livet.

Trolsk stemning på fisketur "inni dalom" i sommer! Ekte villmark. Hit når aldri asfalten!

Man får mange "gratis" friluftslivopplevelser når man er på sausanking. Anbefales!

I høst fikk kalenderen en ny dimensjon, før og etter. Første elgjakt med egen børse! Å drive i skogen dag etter dag, gir slitne bein og fantastiske naturopplevelser. Du blir hekta vettu!

Vintertur med truger på Venabygdsfjellet. Islandshunden Menja elsker snøen!

Desember-skitur. Ønsker DEG mange flotte øyeblikk i naturen i 2015!

#fuckTOS

Har brukt klokke i et par dager igjen og halve overkroppen kjennes ut som om jeg har gått birken på ski 2 ganger på samme dag. Sånn er det å ha Thoracic outlet syndrome. Hater det! Jeg vil bruke klokke. Og jeg vil ha venstrehånda mi tilbake!!! #fucktos

Innholdsrik uke

Har hatt ei spennende og lærerik uke! Mandag hadde vi møte i infogruppa i NSF. I januar ble jeg valgt til styremedlem i Norges Sosiale Forum, som er en organisasjon med over 60 ulike medlemsorganisasjoner! NSF arrangerer Globaliseringskonferansen annethvert år. Skal fortelle mer om NSF i et eget blogginnlegg, det er kjempespennende arbeid å være med på, og ikke minst bli kjent med så mange andre bra organisasjoner.

Tirsdag hadde vi forelesning på Blæstad om alternative energikilder.

Onsdag var jeg på Tynset i Østerdalen for å holde foredrag for Senterungdommen. Problemstillingen min var om det var noen framtid for landbruksnæringa i Norge. Konklusjonen ble ja! Det var kjempemorro å se og snakke med så mange unge som var interessert i distrikts- og landbrukspolitikk.

Også fikk jeg den mest kreative innledergava jeg noen har fått. Rosa påskeegg, med ikke fullt så rosa innhold... Kan nevne alt fra Hello Kitty kinderegg og kjærlighet på pinne, til gulrotfrø og plastikkversjoner av ku, gris, sau, hest og høne, hehe :)

På torsdag var jeg invitert til rovdyrdebatt på Lillehammer! Utgangspunktet var noen studenter fra Høgskolen skulle skrive en oppgave i faget "bærekraftige samfunn".

Jeg limer inn det jeg fikk i forkant:
"Utgangspunktet for oppgaven er en av teoriene i eksamenspensum, nemlig Habermas sin ?Diskursetikk?. Han sier at «Etiske spørsmål er ikke noe som kan løses av den enkelte. De skal og må løses i fellesskap?. Han sier videre at ved den riktige formen for dialog kan alle konflikter løses, det er kun et spørsmål om tid.

Dette ønsker vi å teste ved hjelp av Rovdyrdebatten, da dette i våre øyne er en særdeles komplisert og vanskelig debatt. Det er mye følelser, sinne, mange parter og så videre. ? Altså en konflikt det skal godt gjøres å løse."

I tillegg til meg, som representerte sauebonden, var det en biolog med, en politiker fra Miljøpartiet de Grønne og en fra Bygdeungdomslaget.

Vi var samla rundt et bord der vi først presenterte oss og vårt standpunkt i rovviltpolitikken, før vi diskuterte mer konkrete ting, som forebyggende tiltak, erstatningsordninger, miljø, den etiske siden av konflikten, naturvern, behov for økt matproduksjon også videre.

Fokuset på møtet var jo å ha en dialog og om mulig komme fram til en konklusjon. Så vi kasta nok ikke fram våre mest ekstreme synspunkt til hverandre (for eksempel så unnlot jeg å nevne at jeg mener at ulven ikke hører hjemme i Norge). Jeg vet ikke om vi kom fram til en løsning, men det var hvertfall den mest saklige og interessante rovdyrdiskusjonen jeg har vært med på noen gang! Jeg har vært på møter der rovvilt har vært tema, der folk nesten har begynt å slåss og hvertfall ikke snakket med hverandre på vei ut igjen. Jeg synes det var spennende å høre den andre sidas argumenter for å ha rovdyr, og det var fint å oppleve noen fra naturvernsida som tok meg som sauebonde på alvor og hørte på mine argumenter. Rovdyrdebatten er ofte usaklig, kunnskapsløs og den inneholder mye følelser, så dette møtet var en positiv overaskelse for meg.

Vi ble hvertfall enige om at det er storsamfunnet som må betale for kostnadene ved å ha rovdyr.

I helga har jeg vært på jobb, og i dag har jeg forberedt meg på neste uke. Forelesning på Blæstad i morgen, før resten av uka skal tilbringes i Oslo med fokus på jordbruksforhandlingene, skal blant annet på fylkesledermøte og styremøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Siden klokka er så mye så har vel i praksis den nye uka starta. Ønsker alle som følger med ei fin uke! :)

Therese

Hvor jeg henter motivasjonen

http://www.dagsavisen.no/samfunn/varsler-storre-og-farre-garder/

Tro det eller ei, det er av å lese slikt jeg får motivasjon til å bruke all fritida mi på landbrukspolitikk og NBS (les linken). For den jobben vi gjør er så viktig, og den kommer bare til å bli viktigere i framtida ser det ut til. Og få folk og politikere til å forstå hvorfor vi bør satse på norsk landbruk!

Har vært på Tolga i kveld for å holde foredrag, kjørt ca 50 mil, nettopp hjemme, skal på forelesning i hele morgen og på jobb på natta. Burde vært forbudt å få servert slike linker da;) Kan lete lenge etter søvnen hvertfall.

God natt!


Therese

Eksamen i husdyrhold

Eksamen på fredag i emnet "husdyrhold 2" gikk fint! Var veldig nervøs siden jeg hadde 2 dager med styremøte i Oslo i forkant (fant ut at det kanskje ikke var så lurt, da jeg fortsatt satt og leste klokka 4 torsdagsnatta, hehe...) Det var muntlig eksamen der vi skulle trekke to temaer. Jeg fikk om avlsmessig fremgang i oppgave 1, mens oppgave 2 handla om normal og unormal atferd hos husdyr. Interessante oppgaver.

Nå har vi begynt på nytt emne som varer fram til påske som heter "miljø, klima og teknologi".

Vi hadde også i informasjon om bacheloroppgaven som skal skrives neste år på tirsdag. Mange ulike temaer og problemstillinger man kan velge! Masse artig det går an å skrive om, så her får jeg nok problem med å bestemme meg:) Men ganske sikker på at det blir noe innen plantedyrking eller husdyr. Her er det jo viktig å tenke på hva som er lurt å skrive om i forhold til hvilken jobb man ønsker seg, da bacheloroppgaven ofte er det første en eventuell arbeidsgiver ser på. Vi fikk noen tips til problemstilling av foreleserne, se på bilde:)

Styremøteforberedelse på Fridays

Beklager dårlig bloggupdate, har slitt med sjukdom den siste måneden dessverre.

I morgen har vi styreseminar i NBS som handler om bla jordbruksforhandlingene og tallmateriale. Det ser jeg fram til, for jeg synes tall og økonomi i landbruket er ganske vanskelig å forstå foreløpig. Torsdag har vi styremøte, og som vanlig er det mange sakspapirer og lese og mye å sette seg inn i. Så nå sitter jeg på TGI Fridays i Oslo, spiser biff og leser. Litt landbrukspolitikk og litt fag, for;

Fredag har jeg eksamen i Husdyrhold 2...

Wish me luch!!! :)

Takk til alle som har vært innom bloggen min den siste uka!

Så hyggelig å plutselig befinne seg på bloggtoppen etter at over 11000 har vært innom bloggen min den siste uka! (Som tidligere hadde ca 10 visninger om dagen...) Lå på 23.plass på bloggtoppen en periode (ikke så langt opp til Fotballfrue som lå på første plass det?) ;) Uansett, tusen takk til alle som har lest og likt og delt! Journalister har ringt, og folk har kommet bort til meg på butikken. Veldig, veldig artig :)

Det aktuelle innlegget ble skrevet i ren frustrasjon etter at jeg fikk vite at landbruksminister Sylvi Listhaug ville si ja til at IKEA fikk bygge på noe av den mest fruktbare matjorda som finnes i Norge. Jeg syns ikke det var så veldig godt skrevet, dog om det var 100% ærlig. Jeg har skrevet et litt mer gjennomtenkt og bedre innlegg (syns jeg sjøl) som kommer på trykk som gjestekommentar i avisa Nationen på mandag. Hvis du er interessert i hva som rører seg i distrikts-Norge så kan et abonnement på Nationen anbefales.

Nettavisen omtalte meg også som kjendisbonde (haha), så lover å bruke bloggen mer aktivt framover!

Opplevde noe veldig hyggelig i går. Ei jente som har blitt sammen med en odelsgutt i nabobygda mi, kom bort til meg i går. Hun sa at det aldri hadde vært "drømmen" og gifte seg til en gard. Men hun syntes at det synet på landbruket som jeg prøver å fronte var veldig inspirerende. Så tanken om å bli gardkjerring var plutselig ikke så skremmende lenger. Det var veldig hyggelig å høre!

Det finnes mange negative bønder rundt omkring. Landbruket blir ofte framstilt negativt i media. Som om vi jobber døgnet rundt for luselønn. Og det gjør vi for så vidt i perioder, men bondeyrket er så mye mer enn det! Og hvis jeg klarer å formidle noe av gleden jeg føler ved å drive med dette ved å drifte en enkel blogg, så er jo det kjempebra. Håpet er at jeg i tillegg også når folk utenom landbruksnæringa.

I går vant jeg og lillesøstra mi pepperkakehus-konkurransen i landsbyen Ringebu. Følg med så kommer det bilde!


God helg!

Oppgitt odelsjente!

Som den optimisten jeg er, var jeg innstilt på å gi den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug fra FrP en real sjanse til å vise hva hun og regjeringen vil med norsk landbruk. Den nye regjeringen har ikke styrt skuta lenge, men de har definitivt tydeliggjort hvor skuta skal gå hen de neste fire åra. Og det er IKKE en kurs som kommer til å øke den norske sjølforsyningsgraden av mat.

1.De har sagt nei til at grisebønder skal få betalt for å slutte (en løsning næringa har kommet fram til etter flere år med overproduksjon av svinekjøtt). En løsning som bøndene finansierer sjøl gjennom omsetningsavgiften.

2.De blåblå har også sagt at de vil reise til EU og redusere ostetollen (som vil knuse den norske mjølkeproduksjonen som foregår i distriktene). Hadde det ført til bedre utvalg av oster i butikken, kunne jeg greid å se den andre sida saken. Men en redusering av ostetollen gjør ikke det. Utvalget av billige industrioster derimot, som blir brukt på Grandiosaen og i storkjøkken, den blir nok bedre. Den industriosten er norske mjølkebønder avhengige av å få produsere, for å bli kvitt bulkmjølka. Den utgjør grunnsteinen i norsk mjølkeproduksjon. Forstå det den som kan.

3. Og kanskje det verste; de sier ja til å bygge ned flere tusen mål med den aller beste matjorda vi har. Den matjorda som er aller mest fruktbar og er aller best i stand til å dyrke matkorn til mennesker. 1 milliard mennesker i verden sulter og befolkningen i verden øker dramatisk, samtidig som klimaendringene vil endre forutesetningen for matproduksjon verden over. Jeg mener at Norge har en rett og en plikt til å produsere mat til vår egen befolkning, når man ser på hvordan situasjonen er globalt.

Jeg blir litt målløs. Det er lenge siden jeg bestemte meg for å bli bonde og ta over gården etter foreldrene mine. Og jeg veit at Norge er et demokrati og at vi faktisk har valgt de som nå sitter og bestemmer hva som skal skje med matjorda, og med landbruket vårt. Jeg skal bli bonde uansett, fordi at jeg elsker den jobben som snart skal bli levebrødet mitt. Men for å kunne gjøre det, er jeg avhengig av en statsråd og ei regjering som har trua på det jeg og norske bønder rundt omkring i hele landet, driver med. Jeg har sagt det til noen, at jeg har ei liste et sted. På den lista står de som får lov til å kjøpe mat av meg, den dagen Norge ikke får kjøpt mat på verdensmarkedet, eller en annen matkrise inntreffer. Den lista begynner å innsnevre seg.



På denne lenka kan du se episodene av Status Norge og "Bondelandet", en serie som gikk på NRK i fjor høst. Episode nummer 2 handler om kornbonden Svein og det aktuelle Dæhli-jordet som Ikea har lagt sin elsk på. (Jeg er forresten med i episode 3:)

http://tv.nrk.no/serie/status-norge/mdsp12000812/sesong-3/episode-2

Bedre utvalg i matbutikken

Var innom på Rema1000 i dag, den billigste av de billigste. Jeg er student, men likevel er det sjelden jeg handler der. Og siden jeg kjører forbi Rema1000 hver dag på vei til skolen, så lurer du sikkert på hvorfor jeg ikke handler der, når det både er billig og bra med utvalg. Stort utvalg i sjokolade, billig øl og ferdiglasagne hvert fall. Og meterlange frysere fylt av Rema1000?s egne merkevarer. Noen ganger produsert av Gilde til en lavere pris, men også ofte importert fra et eller annet land jeg ikke kjenner. Og hvis man studerer innholdslista så florerer det med for meg ukjente e-stoffer. La oss ta kyllingfiletene til Rema1000 som et eksempel. ?Kylling blandet med 10 % saltlake for å gjøre den saftigere?. Joda, absolutt en ny vri på et allerede mye spist produkt. Den nye landbruks- og matministeren Sylvi Listhaug utalte etter møtet med blant annet Rema-Reitan denne uka at to av de viktigste sakene for henne som ny landbruksminister er å få ned matvareprisene og bedre utvalget.
I går var det søstera mi sin tur til å handle middag til hybelen (vi bor sammen). Hun kom hjem med en grønn Kiwi-karbonadedeig. Spurte henne om hva det der var for noe, siden jeg liker å kjøpe Gilde-produkter. Da vet jeg hva jeg får og hvor det kommer fra. Men de hadde ikke Gilde-kjøttdeig. Og den samme erfaringa har jeg. For et par uker siden kunne jeg ikke finne biff fra Gilde på Rimi i Ringebu som er en butikk av gjennomsnittlig stor størrelse. Hva jeg derimot kunne finne var biff fra ?utvalgte gårder i Nord-Europa?, lam fra Afrika og diverse EMV-produkter fra Matmesteren. Nå foretrekker jeg kjøtt jeg vet hva er, så det ble handling på Mega denne gangen. Litt dyrere for en student, men bedre utvalg.
Forrige helg tenkte jeg å invitere noen venner på en bedre middag av lam. Siden familien min har fjøset fylt med sau, pleier vi å ta lammeslakt i retur fra slakteriet, men denne gangen hadde vi ikke tatt igjen noen enda. Så jeg reiste optimistisk til Vålebrua som er handelssenteret i Ringebu for å finne lammekjøtt. Der er det tre store matbutikker, så hadde stor tro på å finne det jeg lette etter selv om det var en lørdag ettermiddag. På Rimi fant jeg ferdiglagde ?lammeburgere?, på Mega hadde de noen lammeribber fra Hallingskarvet og på Kiwi fant jeg ikke noe. Så det ble biff av norsk storfe den helga. Og akevitt, siden jeg hadde vært på polet før jeg fikk tak i kjøttet...
Det er ingen tvil om at Listhaug har en stor jobb framfor seg med å bedre utvalget i norske matbutikker. Når en ikke kan finne lammekjøtt på butikken i høgsesongen for slakting, mens de mange variantene av ferdigpizzaer lager grimaser opp mot deg fra frysedisken, er det noe feil. Først og fremst så er det underdekning på lammekjøtt i Norge, så at jeg ikke fant lammebiff var kanskje ikke så rart. At det er underdekning på den varen som Norge kanskje har aller best forutsetning for å produsere, bør Listhaug som landbruksminister gjøre noe med. For å være spesifikk så trenger sauenæringa bedre lønnsomhet, færre rovvilt og større satsing på de små og mellomstore brukene. Norge har et stort potensiale i å øke matproduksjonen basert på norske ressurser og ikke minst mangfoldet i produktene du kan finne i butikkene. Og forbrukeren vil ha mat de vet hvor kommer fra. De vil også vite at det er produsert på en bra måte med hensyn til bonden, dyra og miljøet. Men bonden som matprodusent er avhengig av ei god inntekt i grunn. Dette kan den nye landbruks- og matministeren gjøre noe med. For hvis Sylvi Listhaug tror at bedre utvalg i First Price-produkter vil si større matmangfold, tar hun feil.

Therese Rudi

(Gjestekommentar trykket i Nationen i november)

Blåmandag for ei odelsjente

 

Gjestekommentar som stod på trykk i Nationen 7.oktober

 

Så har det mange i landbruket har advart mot, slått til. Ei blåblå regjering med Høyre og FrP er en realitet. ?Avtaleinstituttet opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.? Dette har partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre blitt enige om i sin samarbeidsavtale som ble offentliggjort på mandag.  Både Høyre og Frp har i midlertid ganske konkret utrykt at de ønsker større og færre enheter, som i følge dem vil være mere effektive enn nå. FrPs finanspolitiske talsperson Kjetil Solvik-Olsen sa i et intervju med Nationen i vinter at det ikke trenger å være en mjølkebonde ?i hver dal?. Svein Flåtten fra Høyre har sagt på flere møter dette året at de minste brukene vil bli borte med deres politikk. Sjøl er jeg odelsjente til et gardsbruk i Ringebu i Gudbrandsdalen, der sau er hovedproduksjonen. Det er lenge siden jeg bestemte meg for å bli bonde og ingen regjering, uansett farge, kan endre på det. Men de blå har sagt at de vil ?slippe bonden fri?, gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer og åpne for mer import. Med den politikken blir det ikke igjen mange bønder i bygda mi. Matproduksjonen vil sentraliseres rundt de beste jordbruksområdene, mens importen av soya fra Brasil kommer til å øke enda mer. Butikkhyllene vil i større grad fylles opp av importert industrimat. Og at maten blir billigere er jo noe mange gleder seg over, spesielt Trygve Hegnar. Men hva med kvaliteten? I dag har vi billig norsk mat av god kvalitet lett tilgjengelig i butikken. Billig fordi at staten er med og subsidierer norske bønder. Baksida av billig mat-trenden er derimot at lammekjøtt blir fraktet fra andre sida av jordkloden, importkyllingen fra USA går gjennom et klorbad før den havner på tallerkenen vår og ferdiglasagnen kan vise seg å inneholde både det ene og det andre, mens landet vårt gror igjen.  Dette skjer jo til en viss grad også i dag. Det norske distriktslandbruket kan ende med å bli en nisjeproduksjon om ikke skuta snus snart. For min egen del velger jeg derimot å ikke se mørkt på framtida riktig enda. Erna og Siv skal få en reell sjanse til å vise hva de vil med norsk landbruk, sjøl om jeg er innstilt på at vi i næringa kanskje må på besøk noen ganger for å gi litt voksenopplæring i hvorfor akkurat norsk landbruk bør styrkes. Jeg velger å tro at den norske forbrukeren også i framtida vil ha den trygge og gode maten som jeg og andre bønder produserer. Norsk lammekjøtt produsert på utmarksbeite i Rondane vil ikke gå av moten. Nettopp fordi det er så godt, men også fordi at jeg som produsent ikke driver i større skala enn at jeg kjenner hele verdikjeden fra jord til bord. Nå vil det være de bøndene som er best til å tilpasse seg som vil overleve. Kanskje norsk landbruk vil oppleve en todeling, der noen få produserer volum og flere vil produsere lokalmat eller nisjer. Akkurat nå har vi i midlertid ikke noe annet valg enn å bli enda flinkere bønder og utnytte de ressursene vi har enda bedre. De som bare er halvveis interessert i faget sitt blir de første til å forsvinne hvis skuta skal gå enda raskere med feil kurs. Jeg vil drive med landbruk så lenge jeg kan, fordi at jeg elsker det yrket som snart skal bli mitt levebrød. Forskjellen i framtida er at de som vil ha den kvalitetsvaren som jeg produserer, må betale det det er verdt. Fordi at staten kommer kanskje ikke til å subsidiere forbrukeren med billig norsk mat lenger. Imens får vi drive voksenopplæring som best vi kan.

 

Therese Rudi

Travle tider

Har vært dårlig til å blogge den siste tida, har vært sjukmeldt en god stund dessverre, men begynner å bli bedre nå.

For nesten 2 uker siden ble jeg valgt som styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Veldig artig, og spennende. Det blir nok veldig lærerikt, håper at jeg kan være med å påvirke og gjøre en jobb for landbruket. Foreløpig har jeg ikke gjort så mye, annet enn at det har blitt noen intervjuer. I går ble jeg intervjuet av GD om folks støtte til norsk matproduksjon, tenkte å skrive et eget innlegg om akkurat det temaet. I morgen får jeg besøk av en journalist som skal skrive om rovdyrkonflikten. Sausankinga hos oss starter i helga og hun skal være med! Sånne journalister liker jeg :)

Ellers så nærmer det seg jo valg snart... Anbefaler alle som stemmer å se på hvilken politikk de ulike partiene står for når det gjelder landbruk. Matproduksjon er viktig!

På setra igjen

Da er jeg oppe på setra igjen. Veldig fint å se kua att, har savna dem :) Tror de har savna meg litt også, de kom hvertfall da jeg ropte på dem.

 

Så i kveld er det innekos, fyr i ovnen og tidlig kveld for både meg og dyra :)

God natt :)

Det er nok bønder i by'n

På setra her jeg er budeie har jeg hotell, alpinbakke og hyttefelt som nærmeste nabo og ofte kommer det innom folk som vil se på mjølking av kua. I dag var det en gjeng fra Oslo der, de syns t-skjorta mi fra NBS var kjempekul og tok bilde av den:p Og de spurte om jeg var med i Oslo våren for 1 år siden under bondedemonstrasjonene. Selvfølgelig var jeg det. De syns det bøndene gjorde der var kjempebra og hadde full forståelse for at vi krevde mere penger for den viktige jobben vår. Det gjør godt å høre at vi har sympatisører, og at folk setter pris på norsk mat produsert på masser av kjærlighet og stolthet.

Ha en fin kveld! Legger ved et bilde av verdens fineste solnedgang som du vare finner i seterstøa på Gålå :)

Til seters!

Har endelig kommet til seters! Er budeie på en seter på Gålå i Sør-Fron. Kom ikke oppo før fredag, på grunn av at melkeanlegget måtte repareres. Dette er 6. sommeren jeg er her. For ordens skyld, det er ikke vår gård jeg er budeie på (vi har ikke kyr), setra tilhører gården Tåkåstad på Harpefoss.

Den første uka har starta med strålende vær, litt kaldt og vindfullt om natta, men sånn er jo fjell-livet.

Onsdag-søndag har vi åpen seter, for turister og bygdafolk. De får omvisning og lov til å se på dyra som er her, kaffe og verdens beste hjemmelagde sveler a la Camilla er inkludert i inngangen. Den bygningen som før var "vinterstugu" er nå innredet til seterbutikk og gardsmuseum. Før i tida ble "vinterstugua" brukt til overnatting for karene som var på setra om vinteren for å hogge tømmer eller kjøre høy. Den ene enden bestod av et lite soverom, i midten var det kjøkken og "grovrom" der de hengte opp vått tøy o.l. I andre enden var det stall til hestene.

I år har vi ned 20 kyr og 5 kalver, som jeg har ansvar for. Også har vi med noen høner, 2 kaniner, 2 geitekillinger ned navn Leon og Gulla og nytt i år: 2 griser.

Legger ved noen bilder, seterlivet er tingen for både folk og dyr :)

Therese

En stk happy cow utenfor stuevinduet, Bliros :)

Landbruksutdanning i Oppland

Verden er på vei mot ei potensiell matkrise. Innen 2050 vil vi være mellom 9 og 11 milliarder mennesker på jorda og for å fø disse er det nødvendig å øke matproduksjonen med 70 % i følge FN. Også i Norge må vi ta vår del, Stortinget har bestemt at vi skal øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten, det vil si 1 % i året. Vi i Oppland må kanskje ta en større del som er et av de største landbruksfylkene i Norge. For å greie dette tror jeg at kompetansen til bonden blir avgjørende. Kompetansen blir viktig for å greie å utnytte de knappe ressursene vi har her i landet til matproduksjon best mulig. Det er ca 5000 gardsbruk i Oppland. Med et eierskifte hvert 30.år bør det utdannes 166 agronomer årlig. Det vil si at det utdannes bare en femtedel av det nødvendige antallet agronomer i Oppland.

Landbruket i Oppland er svært allsidig. Valdres og Gudbrandsdalen består av gras, fjell og utmark hvor grovforbaserte produksjoner dominerer, mens landbruket ved Mjøsa har gode forhold for blant annet grønnsaker og korn. Hvilken landbruksutdanning kan Oppland tilby? Vi har tilbud om Vg1 naturbruk i Gausdal. Etter at Klones ble nedlagt ble naturbruksutdanninga der flytta til Otta, men dette ble ingen suksess og den er nå nedlagt. Vi har igjen en tradisjonell landbruksskole i Oppland med gardsbruk, det er Valle videregående som ligger på Lena i Østre-Toten. Østre-Toten er for øvrig den største grønnsakskommunen i landet, og Valle ligger midt i smørøyet. Statistikken viser at søkerne til Valle tradisjonelt sett kommer fra nærområdet. Det er ganske naturlig, ikke alle 16-åringer ønsker å flytte på hybel. Avstanden er tross alt ganske lang fra Lom, Skjåk og Dovre til Toten. Valle er en skole med stor allsidighet, men er den allsidig nok til å fylle behovet som Oppland har? Jeg tror ikke det, og jeg tror ikke Valle bør være det. En skole kan ikke ha demonstrasjonsbesetninger for alle husdyrslag. 20 søyer viser ikke realiteten i næringa. Det vil også være svært kostbart og arbeidskrevende å ha så mange produksjoner. I og med at det ikke eksisterer et reelt tilbud i verken Valdres eller Nord-Gudbrandsdalen synes jeg det er naturlig ?å se over fjellet?, til Storsteigen i Østerdalen. Det bør bli mulig for de som vil søke naturbruk i Gudbrandsdalen og Valdres, til å søke på Storsteigen Vgs. Og omvendt. Jønsberg i Stange er også aktuell i et eventuelt slikt prosjekt. Jeg tror landbruksskolene bør spesialere seg på det de er gode på og hvilke forutsetninger som ligger til grunn i nærområdet. Fjellandbruket kommer til å bli viktig i framtida og vi trenger et reelt utdanningstilbud også for dem som skal ta over det.

Gausdal med Vg1 Naturbruk er et alternativ for dem som bor i Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og som ikke ønsker å flytte på hybel det første året på videregående. Gausdal fungerer fint det første året, fordi utdanningsplanen er så allsidig, men for Vg2 og Vg3 mener jeg man trenger et skolegardsbruk. Samtidig bør Gausdal få tilbud om Vg3 påbygning naturbruk, for de som går annleggsgartnerlinja på Gausdal vgs eller de som av ulike grunner ønsker å gå bare et år på Valle. Vi må også passe oss for at naturbruk ikke blir en oppbevaringsplass for de som ikke kommer inn på andre studieretninger, men for dem som ønsker en framtid innen landbruk. Dette er viktig fordi det gir naturbruksutdanninga et dårlig fagmiljø, men også et ufortjent dårlig rykte.

Snittalderen for å ta over gård passerte i fjor 50 år. Dette vil si at mange har en annen utdanning og et annet yrke før de blir bønder. Oppland må også ha et tilbud for disse. Voksenagronomen som Oppland har startet med er i så måte kjempeviktig. Denne må bestå også i framtida. Søkertallene viser at et slikt tilbud er det et stort behov for.

Jeg vil berømme Oppland fylkeskommune sin satsning på RULL (Rekruttering, utdanning og likestilling i Landbruket). Detter har satt landbruket på dagsorden. Landbruksutdanninga i Oppland må fortsatt være i fokus framover, dette er avgjørende for å fremme kvaliteten, interessen og statusen i næringa.

 

 

Therese Rudi

Ringebu

styremedlem og ungdomsrepresentant i Oppland Bonde- og Småbrukarlag

Stikkord:

Noen tanker om utdanning og kompetanse i landbruket

I går var jeg på Honne på Biri for å holde et lite innlegg om hvordan bonden ser på utdanning og kompetanse. Her kommer et lite utdrag, og om hva jeg syns om kompetanse og hvorfor jeg har valgt å ta landbruksutdanning. Jeg er utdanna agronom og har gått på 4 ulike landbruksskoler (!). Jeg starta på naturbruk på Gausdal videregående. Et innholdsrikt år med mange forskjellige aktiviteter. Vi lærte å bruke motorsaga, vi restaurerte en gammel Massey Ferguson, var på gårdsbesøk og vi lærte om friluftsliv og var på overnattingsturer i fjellet. Til og med hundekjøring fikk vi prøve. Det er nok det artigste året hittil i min utdanning! Dette året tente jordbruksinteressa skikkelig og det var også i løpet av denne tiden jeg ble engasjert i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Etter jeg var ferdig i Gausdal valgte jeg ganske overraskende å gå 2 år på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Her ble jeg agronom i økologisk landbruk. Grunnen til at jeg begynte der og ikke i Oppland, var at Klones i Vågå ble nedleggingstrua akkurat i de tidene. Hvis ikke Klones hadde blitt nedlagt, hadde jeg nok begynt der, men valget om å flytte til vestlandet har jeg aldri angra på. Tror jeg lærte like mye av fagene vi hadde, som de jeg gikk i klasse med. Det var folk fra hele landet, i tillegg til noen fra både Tyskland, Sverige og Russland. Og folk i alle aldre, i klassa var vi alt i fra 17-40 år, og det var folk med helt forskjellige bakgrunn, interesser og framtidsplaner. Felles for alle var at de var der for å lære om hvordan en driver økologisk landbruk i praksis. Vi fikk være med å drive skolegardsbruket og lærte om alle produksjoner. Lærerne var superengasjerte i faget sitt og det gjorde at også elevene ble motiverte. Jeg har fått mange rare kommentarer om hvorfor jeg i all verden begynte på en økologisk landbruksskole. Det er jo umulig å drive med det i Gudbrandsdalen, sier de fleste. Men er det så mange som har prøvd? Jeg vet ikke om noen andre i Ringebu kommune som driver økologisk. Kan telle på en hånd de jeg vet om i nabokommunene. Ja, jeg vet at det er en utfordring å drive økologisk. Jeg lærte om det for min egen del og syns det er veldig interessant. Uansett hvordan jeg velger å drive når jeg tar over, så er det god basiskunnskap og ha i bånn.

Etter at jeg var ferdig i Sogn hadde jeg litt hjemlengsel, så jeg ønska å flytte nærmere hjemme. Så jeg tok et år på Valle videregående på Toten for å ta noen allmennfag jeg mangla, slik at jeg kunne få studiekompetanse. Grunnen til at jeg valgte Valle (og ikke Vinstra som ligger mye nærmere der jeg bor), er at her fikk vi noen timer i uka med naturforvaltning og næringsdrift i naturbruk. Et sterkt landbruksmiljø på skolen var jo heller ikke noe som gjorde det mindre attraktivt for meg. Når jeg var ferdig på Valle, tok jeg et såkalt ?friår? for å jobbe som heltid som avløser. Jeg jobba i hovedsak med mjølkeproduksjon på storfe, noe jeg syns var veldig spennende, ikke minst fordi jeg fikk prøve alt jeg lærte på landbruksskolen i praksis. Jeg hører at mange ikke anbefaler unge å ta et friår. Etter at jeg var ferdig med 4 år på videregående, var jeg ganske skolelei for å si det rett ut. Etter et år med arbeid ble jeg bare mer motivert for å lære mer om studieretningen jeg hadde valgt. Nå studerer jeg agronomi på Blæstad, og planen er å gå her i 3 år og ta en Bachelor. Jeg trives veldig godt på Hedemarken og det er et sterkt fagmiljø på skolen. Jeg bor på en stor gård i Stange, og får lov til å være med på det som skjer ute på jordet og lærer masse. Sikkert er det at dette er en helt annen liga enn landbruket i Gudbrandsdalen, med mye større og ikke minst flatere jorder? Nivået på høgskolen er mye høyere enn på landbruksskolen, og jeg er glad for å ha agronomutdanning og praksis bak meg, jeg føler at studiet gir meg mer da.

Jeg får noen ganger spørsmål om hvorfor jeg tar så mye utdanning for å ta over et sauebruk i Gudbrandsdalen. Hovedårsaken er sjølsagt at jeg er genuint interessert i dette med jorda, plantene vi dyrker og husdyra våre. For det andre, bruket jeg kommer fra er i utgangspunktet lite og vi leier derfor mye jord rundt omkring i bygda. Jeg ønsker å utnytte de få ressursene jeg har på gården maksimalt for å få et best mulig resultat, både økonomisk, men også for interessen sin skyld. Jeg tar også høyere utdanning for å ha mulighet til å ha en jobb ved siden av gården. Jeg er hvertfall ikke redd for å bli arbeidsledig!

For å fø verdens stadig økende befolkning trenger vi i følge FN og øke matproduksjonen med 70 % innen 2050. Også her i Norge må vi ta vår del, og Stortinget har bestemt at vi skal øke matproduksjon i takt med befolkningsveksten, det vil si 1 % hvert år i 20 år framover. For å greie dette tror jeg at kompetansen til bonden blir avgjørende. Kompetansen blir viktig for å greie å utnytte de små ressursene vi har her i landet til matproduksjon best mulig. Det finnes utrolig mange flinke bønder både med og uten landbruksutdanning, men jeg tror vi må være ærlige på at en del bønder har forbedringspotensiale. Jeg tror interessen er avgjørende. Før i tida tok mange over gårder av en eneste grunn, de var eldst og bestemt for oppgaven. Interessen spilte ingen rolle. Heldigvis er vi over den tida, men noen føler nok på noe av det samme enda.

Så, hva er kompetanse? Er det å vite hvordan man setter opp en forplan og tolke foranalyser? Å sette opp en gjødselplan basert på jordprøver? Vite hvilken frøblanding man skal velge for akkurat det jordet? Eller er det å vite når graset er høsteklart, framfor å se på når nabobonden begynner å slå? Er det å kunne se på oksen i levende live og greie å vurdere når den er slaktemoden og man får best pris? Jeg tror det er en kombinasjon av både teori og praksis. Jeg pleier å si at det hjelper ikke hvilken frøblanding du sår, hvis du ikke veit hvordan man bruker traktoren til å så. Det hjelper heller ikke om du er flink til å kjøre traktor, hvis du ikke veit hvilke frø du skal så.

Jeg mener at kompetanse i landbruket er undervurdert. Det hender at noen har lurt på hvorfor jeg går på skole for å bli bonde, bønder trenger da ingen utdanning? Jeg tror bondeyrket er et av de mest allsidige yrkene som fins. Du skal på en måte være en bedriftsleder. Du skal ha kunnskap om så mye, alt i fra biologi og jordøkologi, husdyrsykdommer til maskinteknikk og regnskap. Samtidig stilles det nesten ingen krav for å bli bonde. Du kan kjøpe deg en gård uten å vite bak fram på ei ku. Til og med frisører har lengre utdanning enn bønder. Ja, det er noe som skurrer. Jeg tror også at mangelen på krav for å ta over en gård er med på å svekke omdømmet til bonden. Med krav om kompetanse (teori og praksis) tror jeg respekten for yrket ute blant folk ville økt.

Dette var noen tanker fra meg om landbruk og kompetanse. Jeg trives godt med å gå på skole, men mest av alt liker jeg å komme hjem til gården i helgene og prøve ut det jeg har lært i praksis. Skal ta for meg hva jeg syns om landbruksutdanninga i Oppland ved en senere anedning. Har nettopp blitt friskmeldt fra kneskada jeg fikk i vinter og gleder meg til å reise på jobb å mjølke ku i helga og se på nydelige villsaulam hjemme

Her er forresten lenka til workshopen jeg holdt innlegg for, det var fylkeskommunen som arrangerte samlinga:

 http://www.oppland.no//Fag-og-tjenester/Regionalenheten/Nyheter-Naring/Landbruket-inn-i-framtida-med-mer-kompetanse/

Stikkord:

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » Mai 2017