hits

Noen har motivet p mjlkekartongen som virkelighet

F ting engasjerer s mye som mjlkekartongen. Dagens snakkis har vrt at Tine har tegna en ulv p julekartongen. Da jeg frst s motivet i butikkhylla p Kiwi, synes jeg kartongen brakte god julestemning. Men n kjper jeg mest Q-mjlk (hehe) s jeg har ikke ftt studert den p nrt hold. Halvor Sveen gjorde meg oppmerksom p ulven, og Facebookfeeden min har bokstavelig talt kokt i hele dag. Da jeg leste kommentarfeltene om mjlkekartongen til kaffen i dag tidlig, s var min frste reaksjon at det er faktisk litt latterlig at folk kan ta s p vei for bare for ei tegning. Er det rart at det er krig i verden liksom?

Hva tror forbrukeren om oss n? At vi ikke har andre ting gjre? I kommentarfeltene stod det ting som at norske bnder ikke skjnner hvordan naturen henger sammen. At bondemafiaen har tatt del i krenkelseshysteriet. Rovdyrforkjempere skrev at de n ville kjpe Tine-mjlk til jul fordi Tine har villdyr p mjlkekartongen. Men mange kommentarer kom fra nringa sjl, mange med budskapet om at "alle skjnner at det er slitsomt leve med ulv, men dette er da vitterlig ikke noe hisse seg opp over". "Vi m velge vre kamper, og denne br passere", var det ei som skrev p gruppa "Venner av norsk landbruk".

Jeg kan vre med dele bekymringa for hvordan Oslo-dama p 35 r som skal velge mjlk i butikkhylla oppfatter norske bnder. At vi lager s mye styr og oppstandelse ut av ei enkel 2x2 cm tegning p en mjlkekartong.

Og ja, kanskje har dette blitt blst ut av proposjoner. Men disse folka, som n sier i fra om at ulv p mjlkekartongen fra bondeeide Tine ikke er greit, er folk som lever og bor med rovdyr tett innp seg. Vi har dette som du ser p mjlkekartongen som virkelighet. Vi steller dyra vre for se dem vokse seg store og fine p utmarksbeite, og havne i ulvekjeften. Vi som gruer oss til nr vi ikke lenger kan bruke slippe elghunden ls p elgjakt, fordi ulveflokkene i nabodalen sterdalen fr formere seg fritt om dagen. Vi som hver sommer opplever finne husdyra vre skamfert av svre rovdyrtenner. Vi som er alvorlig nervse for hvordan framtida som sauebnder vil fortone seg.

Ja, rovdyrdebatten er flelseslada. Jeg liker tro at jeg kan diskutere mange temaer saklig med de fleste. Men rovdyrdebatten er et unntak som fr hjertepumpa mi til banke ganske ukontrollert. Jeg har funnet et tosifra antall lam med verkefylte hodeskaller og yne, fortsatt i live, etter at jerven har vrt der. Som jeg har mttet avlive milevis fra allfarvei uten annet en kniv og nrmeste steinrys som hjelpemiddel. Snt gjr noe med deg. Hvis du ikke kjenner p flelser etter noe snt, er du ikke normal. Samtidig er det vanskelig forestille seg hvilke flelser snne opplevelser kan vekke til live uten ha opplevd det p nrt hold. Men vi har alts som hverdag p sommeren finne livsgrunnlaget vrt revet i filler av stygge dyr med hoggtenner som dresskledde mennesker sittende bak en skrivepult har tegna p et kart at vi skal ha her. Ja, vi fler oss undertrykt og makteslse. Hvis fjellet vi har brukt som beitemark i Gudbrandsdalen i hundrevis av r blir umulig bruke, s forsvinner ogs grunnlaget for husdyrdrift, livsgrunnlaget til oss som bor her.

Altfor f i Norge vet enn hvordan det er leve med rovdyr. Men ulven holder p spre seg med full fart. Vestlandsbndene som harselerer med oss sauebnder p stlandet kan fortere enn de liker mte seg sjl i dra. For bare noen f r siden var det utenkelig at det skulle bli skutt bde ulv og bjrn i lpet av noen f sommerdager her i Ringebu. Men det har blitt realiteten.

Ulven p mjlkekartongen blir til et symbol p storsamfunnet som overtramper oss i distriktene, vi som har motivet p mjlkekartongen som virkelighet. Det er ikke greit.

For oss er ikke dette eventyr.

Tusen, tusen takk

Tusen, tusen takk for alle gode ord etter at jeg delte blogginnlegget mitt. Det kom rett fra hjertet skal dere vite. Det var ikke planlagt p noe som helst mte, det bare kom. Det fles som om jeg mista 10 kg fra skuldrene etter ha ftt det ut og ned p papiret. Dagen etter jeg la det ut fikk jeg en mail fra en journalist i GD (lokalavisa). De spurte om de kunne trykke innlegget i avisa og dele det p nettsida si. Herregud tenkte jeg! En ting er dele sine innerste tanker p bloggen og fra en PC-skjerm, men brette ut hele privatlivet mitt i lokalavisa, dt blir for mye... S jeg ba om f tenke litt p det.

Jeg har ftt s utrolig mange meldinger i innboksen p Facebook. S mange har fortalt sin personlige historie til meg, og det er sterkt. Det gjr inntrykk. Mange sier de har ikke turt si det til noen fr. Psykisk helse er fortsatt veldig tabubelagt. Kanskje spesielt i distriktene. S jeg tenkte sren heller, alle disse menneskene fortjener noen som kan snakke for dem! Mange har og har hatt det mye verre enn meg. Men jeg har overlevd, jeg fikk hjelp og jeg har det mye bedre i dag. Vi trenger mere penhet, for du er aldri alene om fle det snn! Derfor delte jeg min historie i GD. Sjl om det er dritskummelt, og jeg kanskje aldri blir den samme etterp. Men g p trynet er en del av livet og helt normalt. For nyte utsikta p toppen, m man ogs vite hvordan det er p bunnen. S hvis jeg kan hjelpe noen f med fortelle at livet aldri er perfekt for noen, s gjr jeg det.

Her er en av hilsnene som rrte meg mest. Fy flate s heldig jeg er som har s mange bra folk rundt meg. Det er kanskje det jeg er aller mest takknemlig for i dag. Jeg har ftt s mange positive tilbakemeldinger, bde fra kjente og ukjente, s tusen, tusen takk. Jeg er rrt langt inni hjerterota og kommer til vre det en stund.❤ /Therese

 

Her er linken til det avisa GD skrev: https://www.gd.no/ringebu/sor-midtdalen/landbruk/therese-rudi-26-motte-veggen-na-har-ho-delt-sine-erfaringer-for-a-hjelpe-andre/s/5-18-519532

 

#psykiskhelse #mttveggen #sau #takknemlig #venner #girlpower #smbrukarlag #rrt

Jeg har vrt deprimert. Men jeg ble frisk.

I dag er det verdensdagen for psykisk helse. En dag mange sikkert ikke aner finnes eller skjenker en tanke, fordi de har aldri vrt psykisk syke eller kjenner noen som har vrt det. Men, psykiske utfordringer kan ramme alle og nr du minst venter det. Det ramma meg hardt og brutalt i januar i r.

Det er bare mine nrmeste som vet det, men det siste ret har vrt tungt for meg. Jeg har vrt gjennom en konflikt p jobben, som frte til at jeg har vrt delvis sykmeldt helt siden januar. Jeg husker veldig godt den flelsen fra da jeg satt p kontoret 4.januar, jeg hadde hatt en helt fantastisk bra juleferie. Overskuddet burde vre p topp. Men jeg var kvalm og flte meg elendig. Det sa rett og slett bare stopp. Det er vel snn det fles mte veggen. Jeg vet at jeg hadde ikke klart vre p jobb en eneste dag til om jeg hadde ftt en million. Og jeg som sa til alle at jeg hadde drmmejobben. P utsida hadde jeg sikkert det perfekte liv.

Det var ikke snn at jeg ble akutt syk den 4.januar. Det hadde bygd seg opp over veldig lang tid, med svnproblemer, arbeidspress, spente muskler og lav selvflelse.

Jeg ble sykmeldt dagen etter, 5.januar, og jeg var langt nede. Jeg hadde lyst til lse meg inne og aldri komme ut igjen. Jeg l p sofaen hele dager. Jeg fikk ikke sove. Muskelknutene i ryggen var grusomme. Jeg flte meg som en 90-ring hver gang jeg stod opp fra senga, alle muskler skrek og protesterte. Jeg klarte ikke puste ordentlig. Jeg tok ikke telefonen. Jeg svarte ikke p meldinger. Svimmel. Hjertebank. Jeg hadde problemer med huske ting, og jeg hadde konsentrasjonsvansker. Jeg tenkte kun p konflikten hele tiden. Konflikten var det siste jeg tenkte p fr jeg la meg, og det frste jeg tenkte p nr jeg vknet. Jeg klarte ikke koble av uansett hva jeg gjorde. Til slutt s jeg ingen framtid. Alt var bare svart og mrkt og bare det g p butikken handle ble en stor utfordring. Jeg var i ei hengemyr jeg ikke ante hvordan jeg skulle komme meg ut av.

Min tabbe var tro at jeg kunne jobbe hele tiden. Jeg trodde det var smart kutte ut hobbyene mine, for da ville jeg f mer overskudd til jobbe. For meg handla alt i livet om jobben. Nr jeg tenker tilbake i dag, et r etter, s ser jeg at jeg var p god vei utfor stupet da jeg begynte denne destruktive tankegangen om kutte ned p fritidsinteresser.

Men jeg vil si til alle som sliter, at det blir bedre. Du kommer ikke til fle det snn for alltid! Og du er ikke alene om fle det snn! Winston Churchill, Lene Marlin, OnklP har alle hatt en "styggen p ryggen".

Jeg er tillitsvalgt i landbruket og bruker mye av fritida mi p jobbe med politikk og organisasjonsarbeid. Det er nesten ingen i det miljet som har visst at jeg har vrt sykmeldt. Derfor har de stilt vanlige krav til meg og de har tvunget meg ut av hula mi med jevne mellomrom. De har ikke behandlet meg som en syk person. Jeg husker ikke s mye av det siste ret, men noen av de f lyspunktene jeg minnes var da jeg var p mter i smbrukarlaget og flte at jeg var til nytte. ikke miste den lille mestringsflelsen er veldig viktig.

Jeg har ogs hatt god hjelp av psykolog. prate med en utenforstende, som klarte stille de riktige sprsmla slik at jeg kunne se situasjonen p en mer nyansert mte, var gull verdt. Du tenker ikke rasjonelt nr du er deprimert. Jeg skulle nske flere kunne f hjelp av psykolog raskere! Da kunne vi unngtt mange tragedier. Jeg husker jeg ba legen min for noen r siden om jeg kunne f henvisning til psykolog, fordi jeg hadde mista jobben og ftt noen helseutfordringer. Jeg fikk beskjed av legen at jeg mtte ha selvmordstanker for f henvisning til psykolog. Hallo! Akkurat som om jeg ville fortelle en lege jeg aldri fr hadde mtt om mine mrkeste tanker 10 minutter ut i legetimen. Det tok noen r og lang tid fr jeg turte sprre en lege om det samme p nytt. N har jeg heldigvis en ny fastlege som har vrt til stor sttte for meg gjennom denne vanskelige perioden. Og sist jeg var hos legen var ikke p grunn av psyken, det var p grunn av kneet. Det fltes ganske bra faktisk!

Ogs har jeg veldig gode venner som har hjulpet meg gjennom dette. Tusen takk. De har heia p meg, prata med meg, dratt meg ut og tvunget meg til ha det gy, selv om tankene i hodet alltid var p konflikten. Nr man er deprimert s er den beste medisinen komme seg ut.

Og sist, men ikke minst, s har naturen og islandshunden Menja hjulpet meg. Jeg husker da jeg hadde det som verst og l p sofaen hele dagen, s kom Menja og s p meg med de ynene som bokstavelig talt bare lyste "ut p tur". komme seg ut og f sol p kroppen i vintermnedene er undervurdert som god medisin! Det er forska p at vre ute i naturen gjr deg lettere til sinns. Og en av "tablettene" jeg fikk fra legen min var g ut p tur. Han pla meg dra p hytta og legge igjen telefonen hjemme. Jeg klarte ikke legge igjen telefonen hjemme, men jeg dro p hytta en lang periode. Det var den beste medisinen jeg kunne f. Slippe tenke p annet enn bre inn vann og ved, fyre nok (det er ganske kaldt p Venabygdsfjellet i januar uten strm) og lage mat. Det var godt ha bare helt grunnleggende og elementre ting konsentrere seg om. Noen ganger er "vann og ved" alt du trenger.

S en ting jeg gjr i dag, som jeg ikke gjorde for et r siden, er at hvis jeg fr s mange mailer at jeg nesten gir opp svare p alle, da gr jeg en tur i skogen eller p fjellet, ogs svarer jeg p mailene og telefonene etterp. Da er jeg mye bedre rusta til jobbe hardere og bedre. Det tror jeg er et bra tips til folk med hyt arbeidspress.

Og til de som tror at livet er en dans p roser og at psykiske problemer bare rammer svake mennesker, dere vet ikke hva dere snakker om. Livet slutter aldri lre og vre litt mer ydmyke ovenfor andres situasjon er noe vi alle kan tjene p. Livet er en lang berg og dalbane, og har du aldri vrt p bunnen, setter du heller ikke pris p og st p toppen.

Det koster legge ut en tekst som er s personlig som dette. Det er dritskummelt. Samtidig er jeg s uendelig glad for at jeg endelig ser lyst p livet igjen. Sjl om et av tiltakene for bli frisk ble si opp jobben. Men hvis min erfaring kan vre bare bittelitt til hjelp til en eller to som sliter, s gjr jeg det. Jeg er en traust gudbrandsdl som er drlig p prate om hvordan jeg har det. Men jeg klarer skrive det. Be om hjelp fr du blir s drlig som meg.

Temaet for verdensdagen for psykisk helse i r er finne seg noe glede seg over. Jeg sitter her og tenker over hvor veldig glad jeg er for alle fine mennesker jeg er s heldig kjenne og ha i livet mitt.

"Jeg kjenner en mann som sluttet ryke, drikke, ha sex og spise fet mat. Han var frisk helt fram til den dagen han tok livet av seg selv." Johnny Carson

Bruk tida med de folka som gjr deg glad. Husk at livet er mer enn prestasjon. Ikke glem nyte livet ogs. Gi litt mer faen som Per Fuggeli sa. Snakk med venninna di. Og ikke slutt og mas p legen om f komme til psykolog hvis du trenger det. Jeg har overlevd, og funnet ut at det er ingenting skamme seg over.

Noen spurte faktisk om jeg var sykmeldt for moro skyld. Fordi jeg la ut bilder p Facebook og Snapchat der det virka som om jeg hadde det bra. Men rlig talt, hvem legger ut bilder p sosiale medier av sine mrkeste stunder? Alle synes synd p deg nr du knekker en fot, men fy flate det gjr vondt nr alt inni hodet er mrkt ogs.

Jeg kan si at jeg er frisk n og jeg har lrt mye om meg sjl og andre. Hvis man klarer legge noe snt bak seg og putte det p erfaringskontoen, s kan man ende opp med bli en sterkere person. Jeg er ikke glad for det jeg har opplevd, men jeg er glad for det det har lrt meg.

Tusen takk til tffe og alltid dnn rlige @Makeupmalin p Snapchat som gjr at jeg tr legge ut dette innlegget.

/Therese

"Du er ikke delagt selv om du er knust. Du er potensial". Tommy Sotkajvri, psykolog

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Les mer psykisk helse her: https://www.nrk.no/1.1317385

 

#psykiskhelse #depresjon #utbrent #mttveggen #friluftsliv #liveterbestute #kanikkebarejobbeheller

4000 bnder i Oslo!



Hadde en helt r opplevelse sammen med 4000 bnder og smbrukere fra hele Norge i gr! Vi gikk i tog gjennom Oslo for #framtidsbonden.

Vi gikk i tog for en alvorlig sak, det handler om hvordan vi skal produsere maten vr i Norge i framtida. Regjeringen viser ingen satsing p det smskala landbruket vi har blant fjell og daler i Norge. Men tross det alvorlige budskapet s var det skikkelig god stemning i toget! Folk heia oss fram og det var utrolig mange tomler opp!

Tror jeg ble en Snapchat-kjendis i Oslo i lpet av grdagen, gikk forbi veldig mange mobilkameraer🙈 Jeg gikk nemlig ikke gjennom toget p egne ftter, jeg satt p en svr GRIS av plast p hjul!

Her er fr avgang:

 

Jeg tok buss til Oslo sammen med rundt 120 gudbrandsdler. Fr toget starta s var vi samla i landbrukskvartalet til mekking av plakater, mat, appeller og konsert. Ni Liv (en av mine favoritter) og Valkyrien Allstars spilte opp! Jeg traff mange kjente fra landbruksfamilien fra hele landet. Mtte noen engasjerte Q-bnder fra Gausdal ogs:

Her har jeg kommet meg opp p grisen... God oversikt da;)

Gjennom Oslo's gater:

S hvordan gikk dette til? Jo, jeg har cowboy Arvid Mland som venn p Facebook. Jeg s at at han hadde lagt ut dette bildet p Facebook-sida til Radio Norge der han utfordra Geir i morgenklubben til ri p grisen hans. Jeg kommenterte bildet, og siden Geir ikke svarte, s vips s var det plutselig jeg som fikk utfordringa...

Skal sies at jeg ikke bestemte meg fr noen timer fr opptoget om gjre det🙈 Ble ramma av litt hydeskrekk og redsel for falle av oppo grisen i begynnelsen, hehe! Men se 4000 bnder aksjonere fra svineryggen, var en once in a lifetime-opplevelse! Ble solbrent og i dag er jeg jvlig stiv og stl, satt tross alt 3 timer opp der. Men verdt alt sammen👍

Geir Pollestad, leder i nringskomiteen p Stortinget, kom ogs for hilse p:

Sauebjeller p fttene:

Takk til Arvid Mland for kreativ id og praktisk gjennomfring, gutta fra Norsvin som var med og dro grisen med hndmakt gjennom Oslos gater, og ikke minst til alle bnder, smbrukere og sympatisrer som var med og srga for god stemning!

 

Hurra for kvinnedagen og odelsjenter!

Mange lurer p om vi trenger kvinnedagen i 2017. Hvertfall for oss som er jenter i landbruket, s er det en kjempeviktig dag feire! Jada, det er 43 r siden jenter fikk odelsrett p lik linje med gutta. Men senest i 2011 var kun en av tte bnder i Oppland, kvinner.

Da jeg var 14 r var bonde det siste jeg skulle bli. S fant jeg p og begynne p naturbrukslinja i Gausdal, og skulle plutselig ta over grden likevel! Det er ca 10 r siden jeg starta der. Og herregud s mye rart jeg har ftt hre, nr jeg sier til folk at jeg skal ta over hjemgrden. Det frste jeg ofte fr hre er "-ja, du m finne deg en staut kar da!" Jaha? Jeg liker staute mannfolk alts, men jeg har jo lyst til klare jobben min sjl. Om jeg skulle ha blitt hvilken som helst annen bedriftsleder s hadde jeg ikke blitt mtt med samme kommentaren. Her om dagen overhrte jeg en gardbruker som fikk et latteranfall da han hrte om ei dame i nabobygda som bryta gardsplassen sin sjl med traktor. Skal sies at han var over 60 for si det snn... Problemet er nr kvinnelige bondespirer hele tiden fr hre slike sm, diskrimenerende, srende kommentarer om sitt eget kjnn hele tida, s er det alts ikke veldig rart at det er s f kvinnelige bnder. Hvis jeg hadde tatt til meg alt det folk har sagt til meg opp gjennom om bli gardbruker, s hadde jeg definitivt blitt noe helt annet.

Som dere veit, s har jeg vrt ganske engasjert i landbrukspolitikk en stund, og det har blitt noen mter med garva bnder opp i gjennom. Jeg opplever (veldig bra) at folk tar meg p alvor i politiske diskusjoner. Men nr det kommer til pausene i disse mtene, s er jeg plutselig alene. For da begynner mennene prate om traktorer og spryting og rundballepressing, og plutselig s er det som om jeg ikke eksisterer lenger. I starten s synes jeg det var veldig rart bli behandla som luft. N vet jeg at det er en hersketeknikk. Og n har jeg gtt s mange r p landbruksskole, at n pleier jeg bryte inn i samtalen med noen tekniske kunnskaper s de blir bare stende og mpe... Hehe.

Landbruket trenger ALLE som vil bli bnder og matprodusenter, kvinner og menn, sm og store, over hele landet. Da m vi, vi som er i landbruket, slutte dmme folk etter hvilket kjnn de har. De som er bnder m ogs ta med jentene ut i traktoren, ut p jordet og inn i siloen. Kanskje trenger vi jenter et lite spark bak nr vi er sm. Men jeg synes traktoren blir hausa veldig opp, at liksom DET er den strste utfordringen for jenter, hvor god du er til kjre traktor!? Bondeyrket handler om s mye mer, du m ha kunnskap om alt i fra regnskap og dyrehelse, til planter og teknikk. Hva du har mellom beina bestemmer ikke hvor flink du blir. Traktoren ble IKKE oppfunnet for gutter, den ble oppfunnet for gjre jordarbeidet raskere og mer effektivt. Husk p det neste gang noen spr om du kjrer traktor.

Mitt rd til jenter som har lyst til ta over grd er, g p landbruksskole! Her lrer du masse ting du kan briefe med ovenfor de store gutta. Ikke minst s treffer du andre jenter med samme interesse. Det er godt ha senere i livet ogs. :)

Kunne skrevet masse mer om dette temaet, og det opptar meg veldig. Vi jenter er da minst like flinke som gutta💪 Happy kvinnedag!

Tagg farmgrilpower-bildene dine med #budeieopprr2017!

Smbrukerblues og landsmte!

I helga har jeg vrt p mitt 8. Landsmte i Norsk Bonde- og Smbrukarlag (har ambisjon om sl ge Hovengen i antall landsmter!) Jeg var utsending fra Ringebu-Fvang BS.

Lrdagen starta med innlegg fra Hanne Maren Blfjelldal, statsekretr til Sylvi, som fortalte om hvor fantastisk sta var i norsk landbruk om dagen... Tar det som et kompliment at landbruksministeren ikke var der. Vi passer nok ikke inn i hennes bilde!

Landsmtedebatten var god og innholdsrik, som vanlig. Flere titalls bnder og smbrukere fra hele landet var p talerstolen og fortalte om sine utfordringer. Eldar Melbe Kyllese fra Jren var oppe og fortalte Blfjelldal at DETTE ER EN SPADE! Herlig!

P ettermiddagen var det utdeling av Norsk Mat- og Kulturpris! Det ble Kjersti og Per Idar Vingebakken fra Toten. De starta med 2 sauer og et nedlagt bureisningsbruk. Sjekk ut nordaasmat.no og facebooksida "Nords og Grna". Jeg har kjent Per Idar i mange r, og han har inspirert og sttta meg mang en gang! For et pgangsmot og en arbeidslyst! En av mine forbilder. Jeg anbefaler et besk p grden og Grna!

Og et av hgdepunktene er sjlsagt Landsmtefesten! Det ble ei lang natt med mye akevitt og gode diskusjoner for min del;) Fantastiske Gunnar Haugo fra Telemark avslutta festen med en smbrukerblues!

video:video

I flge John Petter s m vi tilbake til forrige rstusen siden landsmtet har samla s mange deltakere! Skikkelig inspirerende! Norsk Bonde- og Smbrukarlag har hatt netto medlemsvekst for 3.r p rad. Det var mange gode forslag fra talestolen om hvordan vi kan utvikle organisasjon videre. Vi har levd p knivseggen i mange r, med drlig konomi og sviktende medlemstall. S oppleve et slikt givende landsmte fles utrolig bra. Det viser at hardt arbeid, god tlmodighet og ei dyktig dame som leder, funker! Vi er en organisasjon i vekst. Jeg er kjempestolt over vre en del av dette laget, Listhaug skal ikke knekke oss. Og hvis du ogs mener at landbruket trenger en ny kurs, s kan du g inn p www.smabrukarlaget.no og bli med p framtidslaget😀 Vi trenger all den sttta vi kan f.

22 utfordringer du m takle som bonde

1. Naturen. Nr du er klar til gjre vronn - da regner det. Nr du trenger regn, da er det sol. Dette er en evig kamp.

2. Kjedelig? Vet ikke hva ordet betyr.

3. Hvert r sier du til deg selv, at i r, da skal det skje! Men du fr aldri reist p Countryfestival. Fordi du m f i havn resten av avlinga - eller fordi du ikke orker.

4. Du surfer p yr.no eller storm.no til du sovner om kvelden.

5. Du mangler alltid - minst en - ting p lista over gjreml som du skrev (eller tenkte) p morgenen.

6. Fellesferie? Hva er det?

7. Du ringer entrepenren som presser rundballer sndag morgen kl 7 og er sur fordi han ikke svarer.

8. Du gr p fest med vernetupp p skoa.

9.Du glemmer sl et jorde.

10. Mareritt. Om vnd (jordrotter). Eller hymole. Like svett nr du endelig vkner av begge deler.

11. Du m alltid dusje hret to ganger for f ut fjslukta. Eller mkkrestene.

12. Folk glor rart p deg p butikken. Det ligger jo en sti av jord der du har gtt.

13. Sekstentimersdag? Heeelt vanlig.

14. Du slipper g p treningssenter.

15. Leie kyr, pene vrer eller vte fjsbyggingsplaner er samtaleemne en sen natt i festlig lag.

16. Du sjekker finn.no hver dag (gjerne flere ganger) for billige "redskapskupp".

17. Laugen er en av dine strste fiender.

18. Du fler at du aldri blir ferdig. Med plukke stein.

19. dgne er null stress.

20. Du truer hnene med hnsefrikasse.

21. Middag ved midnatt er helt normalt.

22. Du setter et kryss p kalenderen hver kveld - en dag mindre med Sylvi Listhaug som landbruksminister.



Har du flere utfordringer p din grd? Skriv i kommentarfeltet!

God helg ;)

Vrens vakreste eventyr

Da er vrens vakreste eventyr i gang! Lamminga! Vi har rundt hundre syer som skal lamme. Dessverre fr ikke jeg vrt med s mye, her er det travelt med bachelorskriving. se graset grnnes og ta i mot nye liv i fjset, lite er vakrere enn det. Samtidig er det hardt arbeid, plenty av utfordringer og lite svn. Men for oss som liker det, s er det herligste tida p ret, definitivt!

Vronn

N er vronna i gang p Hedmarken. Kjekt for en gudbrandsdl f kjre p slike flate og fine jorder! Her blir det korn til mange mennesker etterhvert. Her er noen bilder:)

Lukta av motorsageksos, nyhogd gran og slitne muskler...

Nr man driver som bonde kommer man borti mange forskjellige arbeidsoppgaver! En av favorittjobbene mine er skogsarbeid.

Deler noen bilder fra forrige ukes skogsarbeid her, hper du ogs kjenner litt p lukta av nyhogd gran, motorsageksos, for ikke glemme slitne muskler... Herlig.

Hehe, dette bildet er fra er par r tilbake. Jonsered er favoritten!

Hvis du ikke allerede er like glad i skogen som meg, s anbefaler jeg boka "Bakom synger skogene" av Trygve Gulbransen, skrevet i 1933. Jeg leste den frste gang som 14-ring, og den har definitivt vrt med og formet meg som menneske. Bkene til Mikkjel Fnhus gir fantastiske og unike beskrivelser av livet i skogen. Anbefales! For ikke glemme musikken til Roy Lnhiden. En av mine favorittartister, og gir ut ny plate i disse dager.

Se musikkvideo her: https://m.youtube.com/watch?v=E_YwnIRyX_Q

Kunnskapslshet i rovdyrdebatten

Jeg skal bli sauebonde. P facebook har jeg har meldt meg ut av alle grupper som omhandler rovdyr. Jeg har sluttet delta i rovviltdebatten fordi jeg vet jeg ikke kommer noen vei. Du sier det samme argumentet 100 ganger, og er heldig hvis en person tar det innover seg og tenker over det. Du blir lei av det til slutt. Du bli lei av hre at du er naturhater og sauebondejvel. Og ja, jeg pstr ikke at de p min side av saken er et dyt bedre nr det kommer til usakligheter i debatten.


Men i dag, p siste dagen av pskeferien og oppladinga til lamminga som starter snart, kom dette bildet opp i Facebook-feeden min:

Jeg har egentlig slutta la meg provosere, bde av FrP og rovdyrelskere. Fordi da fr jeg ikke gjort noe annet. Som n, nr klokka har passert midnatt og jeg burde sove fordi jeg skal p jobb i morgen tidlig, og isteden ligger i senga og vrir meg. Men dette gikk innp meg. Jeg vet ikke riktig hvorfor, om det var fordi jeg for frste gang leste en annonse som oppfordrer til boikott av lammekjtt eller om at det var fordi ei jeg kjenner som ei oppegende dame la det ut med sttte til boikottelsen av pskelammet.


Jeg vurderte langt og lenge om jeg skulle la det passere eller om jeg skulle kommentere. Enten at hun var stokkstein dum som ikke sjekker fakta fr hun deler eller om jeg skulle invitere henne med p "en dag som sauebonde". Forelpig skriver jeg her.


Mest av alt tenker jeg det handler om kunnskapslshet. Disse folka vet ikke at vi faktisk har gjeter til sauene vre. At vi frer tilsyn. At det er umulig dokumentere rovdyrangrep nr kadavaret er ugjenkjennelig etter bare noen timer. At gjerde inn halve Rondane (der gr sauene vre p beite) er umulig p grunn av stein og berg og drlige veier, for ikke glemme at det er en nasjonalpark. At ha sauene vre inngjerdet nede i bygda ikke er noe alternativ, fordi dyra blir angrepet av innvollssnyltere. At bjrnen og ulven lper mye fortere enn en villsau, no matter what. At vi ikke kan ha bare villsau, fordi det er s lite kjtt p dem i forhold til den "vanlige" norske sauen (NKS). Norske forbrukere vil ha mye kjtt og helst ikke betale for det. At hvis du skulle starta gjete 6000 sau i beiteomrdet vrt mtte du ha ansatt halve Norges befolkning fr det hadde gitt noen effekt. At lammekjtt fra utmarksbeite er noe av det reneste og mest miljvennlige du kan spise. For miljvern handler om mye mer enn bare de fem rovdyra. Det handler om den lille soppen eller den vesle blomsten som er avhengig av beitedyr for overleve. Det handler om bruke vre egne ressurser i matproduksjonen framfor importere dem i form av soyabnner fra Brasil, dyrket p tidligere regnskogjord. Det handler om at de som skal leve etter oss, som nr oljepengene er slutt ikke har rd til importere lammekjtt fra andre siden av kloden, skal ha et livsgrunnlag.


Men mest av alt handler det om sunt norsk bondevett. For ingen kan leve uten mat.


Blant mine kollegaer i sauenringa er det mange lsninger p rovviltproblemene. Noen mener at dette m lses politisk. Det er tross alt staten som styrer over rovviltforvaltningen. Noen er stae. Men veldig mange orker ikke dette og slutter med sau.


For noen er det enkelt kommentere og mene og synse i rovdyrdebatten. De har aldri sett et rovdyr annet en p "Ut i naturen" p NRK der de filmer ste ulveunger som leker med hverandre. Gjerne med store, vte, blanke yne. For oss som m leve med dette, hver dag, hele ret handler det om noe annet. Det handler om levebrdet vrt. Om det tidligere generasjoner har bygd opp. Det handler om dyr vi er glade i.

Og jeg skal nok innrmme at jeg ikke er like saklig nr Facebook er lagt bort og jeg igjen hrer om blodige rovdyrangrep. Jeg har vrt med p trille rovdyrdrepte sauekadaver oppover Karl Johan. Modern hadde til og med med seg et levende villsaulam. Men det fikk lungebetennelse og dde etter Oslo-turen.



Nyt lammekjttet med god samvittighet.

Therese

Hurra for Friluftslivets r!

Hurra, 2015 er dedikert til friluftslivet! Hvis flere kan oppdage lykka ved bli sliten i beina, se p soloppgangen og nyte susen av grantrrne, er det jo superbra! Legger ved noen bilder fra mine beste friluftslivminner fra ret som har gtt:)

Vr i skogen.

Magisk fisketur p Venabygdsfjellet i sommer!

Sydenstemning p Gluggdalstjnnet!

I sommer hikk jeg Rondane p langs, starta p Hjerkinn og kom til Ringebu 7 dager og 107 km etterp. Fantastisk tur, bare jeg, teltet og bikkja, herlig mestringsflelse nr kroppen egentlig ikke er frisk! Minne for livet.

Trolsk stemning p fisketur "inni dalom" i sommer! Ekte villmark. Hit nr aldri asfalten!

Man fr mange "gratis" friluftslivopplevelser nr man er p sausanking. Anbefales!

I hst fikk kalenderen en ny dimensjon, fr og etter. Frste elgjakt med egen brse! drive i skogen dag etter dag, gir slitne bein og fantastiske naturopplevelser. Du blir hekta vettu!

Vintertur med truger p Venabygdsfjellet. Islandshunden Menja elsker snen!

Desember-skitur. nsker DEG mange flotte yeblikk i naturen i 2015!

#fuckTOS

Har brukt klokke i et par dager igjen og halve overkroppen kjennes ut som om jeg har gtt birken p ski 2 ganger p samme dag. Snn er det ha Thoracic outlet syndrome. Hater det! Jeg vil bruke klokke. Og jeg vil ha venstrehnda mi tilbake!!! #fucktos

Innholdsrik uke

Har hatt ei spennende og lrerik uke! Mandag hadde vi mte i infogruppa i NSF. I januar ble jeg valgt til styremedlem i Norges Sosiale Forum, som er en organisasjon med over 60 ulike medlemsorganisasjoner! NSF arrangerer Globaliseringskonferansen annethvert r. Skal fortelle mer om NSF i et eget blogginnlegg, det er kjempespennende arbeid vre med p, og ikke minst bli kjent med s mange andre bra organisasjoner.

Tirsdag hadde vi forelesning p Blstad om alternative energikilder.

Onsdag var jeg p Tynset i sterdalen for holde foredrag for Senterungdommen. Problemstillingen min var om det var noen framtid for landbruksnringa i Norge. Konklusjonen ble ja! Det var kjempemorro se og snakke med s mange unge som var interessert i distrikts- og landbrukspolitikk.

Ogs fikk jeg den mest kreative innledergava jeg noen har ftt. Rosa pskeegg, med ikke fullt s rosa innhold... Kan nevne alt fra Hello Kitty kinderegg og kjrlighet p pinne, til gulrotfr og plastikkversjoner av ku, gris, sau, hest og hne, hehe :)

P torsdag var jeg invitert til rovdyrdebatt p Lillehammer! Utgangspunktet var noen studenter fra Hgskolen skulle skrive en oppgave i faget "brekraftige samfunn".

Jeg limer inn det jeg fikk i forkant:
"Utgangspunktet for oppgaven er en av teoriene i eksamenspensum, nemlig Habermas sin ?Diskursetikk?. Han sier at Etiske sprsml er ikke noe som kan lses av den enkelte. De skal og m lses i fellesskap?. Han sier videre at ved den riktige formen for dialog kan alle konflikter lses, det er kun et sprsml om tid.

Dette nsker vi teste ved hjelp av Rovdyrdebatten, da dette i vre yne er en srdeles komplisert og vanskelig debatt. Det er mye flelser, sinne, mange parter og s videre. ? Alts en konflikt det skal godt gjres lse."

I tillegg til meg, som representerte sauebonden, var det en biolog med, en politiker fra Miljpartiet de Grnne og en fra Bygdeungdomslaget.

Vi var samla rundt et bord der vi frst presenterte oss og vrt standpunkt i rovviltpolitikken, fr vi diskuterte mer konkrete ting, som forebyggende tiltak, erstatningsordninger, milj, den etiske siden av konflikten, naturvern, behov for kt matproduksjon ogs videre.

Fokuset p mtet var jo ha en dialog og om mulig komme fram til en konklusjon. S vi kasta nok ikke fram vre mest ekstreme synspunkt til hverandre (for eksempel s unnlot jeg nevne at jeg mener at ulven ikke hrer hjemme i Norge). Jeg vet ikke om vi kom fram til en lsning, men det var hvertfall den mest saklige og interessante rovdyrdiskusjonen jeg har vrt med p noen gang! Jeg har vrt p mter der rovvilt har vrt tema, der folk nesten har begynt slss og hvertfall ikke snakket med hverandre p vei ut igjen. Jeg synes det var spennende hre den andre sidas argumenter for ha rovdyr, og det var fint oppleve noen fra naturvernsida som tok meg som sauebonde p alvor og hrte p mine argumenter. Rovdyrdebatten er ofte usaklig, kunnskapsls og den inneholder mye flelser, s dette mtet var en positiv overaskelse for meg.

Vi ble hvertfall enige om at det er storsamfunnet som m betale for kostnadene ved ha rovdyr.

I helga har jeg vrt p jobb, og i dag har jeg forberedt meg p neste uke. Forelesning p Blstad i morgen, fr resten av uka skal tilbringes i Oslo med fokus p jordbruksforhandlingene, skal blant annet p fylkesledermte og styremte i Norsk Bonde- og Smbrukarlag.

Siden klokka er s mye s har vel i praksis den nye uka starta. nsker alle som flger med ei fin uke! :)

Therese

Hvor jeg henter motivasjonen

http://www.dagsavisen.no/samfunn/varsler-storre-og-farre-garder/

Tro det eller ei, det er av lese slikt jeg fr motivasjon til bruke all fritida mi p landbrukspolitikk og NBS (les linken). For den jobben vi gjr er s viktig, og den kommer bare til bli viktigere i framtida ser det ut til. Og f folk og politikere til forst hvorfor vi br satse p norsk landbruk!

Har vrt p Tolga i kveld for holde foredrag, kjrt ca 50 mil, nettopp hjemme, skal p forelesning i hele morgen og p jobb p natta. Burde vrt forbudt f servert slike linker da;) Kan lete lenge etter svnen hvertfall.

God natt!


Therese

Eksamen i husdyrhold

Eksamen p fredag i emnet "husdyrhold 2" gikk fint! Var veldig nervs siden jeg hadde 2 dager med styremte i Oslo i forkant (fant ut at det kanskje ikke var s lurt, da jeg fortsatt satt og leste klokka 4 torsdagsnatta, hehe...) Det var muntlig eksamen der vi skulle trekke to temaer. Jeg fikk om avlsmessig fremgang i oppgave 1, mens oppgave 2 handla om normal og unormal atferd hos husdyr. Interessante oppgaver.

N har vi begynt p nytt emne som varer fram til pske som heter "milj, klima og teknologi".

Vi hadde ogs i informasjon om bacheloroppgaven som skal skrives neste r p tirsdag. Mange ulike temaer og problemstillinger man kan velge! Masse artig det gr an skrive om, s her fr jeg nok problem med bestemme meg:) Men ganske sikker p at det blir noe innen plantedyrking eller husdyr. Her er det jo viktig tenke p hva som er lurt skrive om i forhold til hvilken jobb man nsker seg, da bacheloroppgaven ofte er det frste en eventuell arbeidsgiver ser p. Vi fikk noen tips til problemstilling av foreleserne, se p bilde:)

Styremteforberedelse p Fridays

Beklager drlig bloggupdate, har slitt med sjukdom den siste mneden dessverre.

I morgen har vi styreseminar i NBS som handler om bla jordbruksforhandlingene og tallmateriale. Det ser jeg fram til, for jeg synes tall og konomi i landbruket er ganske vanskelig forst forelpig. Torsdag har vi styremte, og som vanlig er det mange sakspapirer og lese og mye sette seg inn i. S n sitter jeg p TGI Fridays i Oslo, spiser biff og leser. Litt landbrukspolitikk og litt fag, for;

Fredag har jeg eksamen i Husdyrhold 2...

Wish me luch!!! :)

Takk til alle som har vrt innom bloggen min den siste uka!

S hyggelig plutselig befinne seg p bloggtoppen etter at over 11000 har vrt innom bloggen min den siste uka! (Som tidligere hadde ca 10 visninger om dagen...) L p 23.plass p bloggtoppen en periode (ikke s langt opp til Fotballfrue som l p frste plass det?) ;) Uansett, tusen takk til alle som har lest og likt og delt! Journalister har ringt, og folk har kommet bort til meg p butikken. Veldig, veldig artig :)

Det aktuelle innlegget ble skrevet i ren frustrasjon etter at jeg fikk vite at landbruksminister Sylvi Listhaug ville si ja til at IKEA fikk bygge p noe av den mest fruktbare matjorda som finnes i Norge. Jeg syns ikke det var s veldig godt skrevet, dog om det var 100% rlig. Jeg har skrevet et litt mer gjennomtenkt og bedre innlegg (syns jeg sjl) som kommer p trykk som gjestekommentar i avisa Nationen p mandag. Hvis du er interessert i hva som rrer seg i distrikts-Norge s kan et abonnement p Nationen anbefales.

Nettavisen omtalte meg ogs som kjendisbonde (haha), s lover bruke bloggen mer aktivt framover!

Opplevde noe veldig hyggelig i gr. Ei jente som har blitt sammen med en odelsgutt i nabobygda mi, kom bort til meg i gr. Hun sa at det aldri hadde vrt "drmmen" og gifte seg til en gard. Men hun syntes at det synet p landbruket som jeg prver fronte var veldig inspirerende. S tanken om bli gardkjerring var plutselig ikke s skremmende lenger. Det var veldig hyggelig hre!

Det finnes mange negative bnder rundt omkring. Landbruket blir ofte framstilt negativt i media. Som om vi jobber dgnet rundt for luselnn. Og det gjr vi for s vidt i perioder, men bondeyrket er s mye mer enn det! Og hvis jeg klarer formidle noe av gleden jeg fler ved drive med dette ved drifte en enkel blogg, s er jo det kjempebra. Hpet er at jeg i tillegg ogs nr folk utenom landbruksnringa.

I gr vant jeg og lillesstra mi pepperkakehus-konkurransen i landsbyen Ringebu. Flg med s kommer det bilde!


God helg!

Oppgitt odelsjente!

Som den optimisten jeg er, var jeg innstilt p gi den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug fra FrP en real sjanse til vise hva hun og regjeringen vil med norsk landbruk. Den nye regjeringen har ikke styrt skuta lenge, men de har definitivt tydeliggjort hvor skuta skal g hen de neste fire ra. Og det er IKKE en kurs som kommer til ke den norske sjlforsyningsgraden av mat.

1.De har sagt nei til at grisebnder skal f betalt for slutte (en lsning nringa har kommet fram til etter flere r med overproduksjon av svinekjtt). En lsning som bndene finansierer sjl gjennom omsetningsavgiften.

2.De blbl har ogs sagt at de vil reise til EU og redusere ostetollen (som vil knuse den norske mjlkeproduksjonen som foregr i distriktene). Hadde det frt til bedre utvalg av oster i butikken, kunne jeg greid se den andre sida saken. Men en redusering av ostetollen gjr ikke det. Utvalget av billige industrioster derimot, som blir brukt p Grandiosaen og i storkjkken, den blir nok bedre. Den industriosten er norske mjlkebnder avhengige av f produsere, for bli kvitt bulkmjlka. Den utgjr grunnsteinen i norsk mjlkeproduksjon. Forst det den som kan.

3. Og kanskje det verste; de sier ja til bygge ned flere tusen ml med den aller beste matjorda vi har. Den matjorda som er aller mest fruktbar og er aller best i stand til dyrke matkorn til mennesker. 1 milliard mennesker i verden sulter og befolkningen i verden ker dramatisk, samtidig som klimaendringene vil endre forutesetningen for matproduksjon verden over. Jeg mener at Norge har en rett og en plikt til produsere mat til vr egen befolkning, nr man ser p hvordan situasjonen er globalt.

Jeg blir litt mlls. Det er lenge siden jeg bestemte meg for bli bonde og ta over grden etter foreldrene mine. Og jeg veit at Norge er et demokrati og at vi faktisk har valgt de som n sitter og bestemmer hva som skal skje med matjorda, og med landbruket vrt. Jeg skal bli bonde uansett, fordi at jeg elsker den jobben som snart skal bli levebrdet mitt. Men for kunne gjre det, er jeg avhengig av en statsrd og ei regjering som har trua p det jeg og norske bnder rundt omkring i hele landet, driver med. Jeg har sagt det til noen, at jeg har ei liste et sted. P den lista str de som fr lov til kjpe mat av meg, den dagen Norge ikke fr kjpt mat p verdensmarkedet, eller en annen matkrise inntreffer. Den lista begynner innsnevre seg.



P denne lenka kan du se episodene av Status Norge og "Bondelandet", en serie som gikk p NRK i fjor hst. Episode nummer 2 handler om kornbonden Svein og det aktuelle Dhli-jordet som Ikea har lagt sin elsk p. (Jeg er forresten med i episode 3:)

http://tv.nrk.no/serie/status-norge/mdsp12000812/sesong-3/episode-2

Bedre utvalg i matbutikken

Var innom p Rema1000 i dag, den billigste av de billigste. Jeg er student, men likevel er det sjelden jeg handler der. Og siden jeg kjrer forbi Rema1000 hver dag p vei til skolen, s lurer du sikkert p hvorfor jeg ikke handler der, nr det bde er billig og bra med utvalg. Stort utvalg i sjokolade, billig l og ferdiglasagne hvert fall. Og meterlange frysere fylt av Rema1000?s egne merkevarer. Noen ganger produsert av Gilde til en lavere pris, men ogs ofte importert fra et eller annet land jeg ikke kjenner. Og hvis man studerer innholdslista s florerer det med for meg ukjente e-stoffer. La oss ta kyllingfiletene til Rema1000 som et eksempel. ?Kylling blandet med 10 % saltlake for gjre den saftigere?. Joda, absolutt en ny vri p et allerede mye spist produkt. Den nye landbruks- og matministeren Sylvi Listhaug utalte etter mtet med blant annet Rema-Reitan denne uka at to av de viktigste sakene for henne som ny landbruksminister er f ned matvareprisene og bedre utvalget.
I gr var det sstera mi sin tur til handle middag til hybelen (vi bor sammen). Hun kom hjem med en grnn Kiwi-karbonadedeig. Spurte henne om hva det der var for noe, siden jeg liker kjpe Gilde-produkter. Da vet jeg hva jeg fr og hvor det kommer fra. Men de hadde ikke Gilde-kjttdeig. Og den samme erfaringa har jeg. For et par uker siden kunne jeg ikke finne biff fra Gilde p Rimi i Ringebu som er en butikk av gjennomsnittlig stor strrelse. Hva jeg derimot kunne finne var biff fra ?utvalgte grder i Nord-Europa?, lam fra Afrika og diverse EMV-produkter fra Matmesteren. N foretrekker jeg kjtt jeg vet hva er, s det ble handling p Mega denne gangen. Litt dyrere for en student, men bedre utvalg.
Forrige helg tenkte jeg invitere noen venner p en bedre middag av lam. Siden familien min har fjset fylt med sau, pleier vi ta lammeslakt i retur fra slakteriet, men denne gangen hadde vi ikke tatt igjen noen enda. S jeg reiste optimistisk til Vlebrua som er handelssenteret i Ringebu for finne lammekjtt. Der er det tre store matbutikker, s hadde stor tro p finne det jeg lette etter selv om det var en lrdag ettermiddag. P Rimi fant jeg ferdiglagde ?lammeburgere?, p Mega hadde de noen lammeribber fra Hallingskarvet og p Kiwi fant jeg ikke noe. S det ble biff av norsk storfe den helga. Og akevitt, siden jeg hadde vrt p polet fr jeg fikk tak i kjttet...
Det er ingen tvil om at Listhaug har en stor jobb framfor seg med bedre utvalget i norske matbutikker. Nr en ikke kan finne lammekjtt p butikken i hgsesongen for slakting, mens de mange variantene av ferdigpizzaer lager grimaser opp mot deg fra frysedisken, er det noe feil. Frst og fremst s er det underdekning p lammekjtt i Norge, s at jeg ikke fant lammebiff var kanskje ikke s rart. At det er underdekning p den varen som Norge kanskje har aller best forutsetning for produsere, br Listhaug som landbruksminister gjre noe med. For vre spesifikk s trenger sauenringa bedre lnnsomhet, frre rovvilt og strre satsing p de sm og mellomstore brukene. Norge har et stort potensiale i ke matproduksjonen basert p norske ressurser og ikke minst mangfoldet i produktene du kan finne i butikkene. Og forbrukeren vil ha mat de vet hvor kommer fra. De vil ogs vite at det er produsert p en bra mte med hensyn til bonden, dyra og miljet. Men bonden som matprodusent er avhengig av ei god inntekt i grunn. Dette kan den nye landbruks- og matministeren gjre noe med. For hvis Sylvi Listhaug tror at bedre utvalg i First Price-produkter vil si strre matmangfold, tar hun feil.

Therese Rudi

(Gjestekommentar trykket i Nationen i november)

Blmandag for ei odelsjente

Gjestekommentar som stod p trykk i Nationen 7.oktober

S har det mange i landbruket har advart mot, sltt til. Ei blbl regjering med Hyre og FrP er en realitet. ?Avtaleinstituttet opprettholdes, og det legges vekt p forutsigbarhet og reformer som kan gi kt lnnsomhet.? Dette har partiene Hyre, Frp, KrF og Venstre blitt enige om i sin samarbeidsavtale som ble offentliggjort p mandag. Bde Hyre og Frp har i midlertid ganske konkret utrykt at de nsker strre og frre enheter, som i flge dem vil vre mere effektive enn n. FrPs finanspolitiske talsperson Kjetil Solvik-Olsen sa i et intervju med Nationen i vinter at det ikke trenger vre en mjlkebonde ?i hver dal?. Svein Fltten fra Hyre har sagt p flere mter dette ret at de minste brukene vil bli borte med deres politikk. Sjl er jeg odelsjente til et gardsbruk i Ringebu i Gudbrandsdalen, der sau er hovedproduksjonen. Det er lenge siden jeg bestemte meg for bli bonde og ingen regjering, uansett farge, kan endre p det. Men de bl har sagt at de vil ?slippe bonden fri?, gjre jordbruket mindre avhengig av statlige overfringer og pne for mer import. Med den politikken blir det ikke igjen mange bnder i bygda mi. Matproduksjonen vil sentraliseres rundt de beste jordbruksomrdene, mens importen av soya fra Brasil kommer til ke enda mer. Butikkhyllene vil i strre grad fylles opp av importert industrimat. Og at maten blir billigere er jo noe mange gleder seg over, spesielt Trygve Hegnar. Men hva med kvaliteten? I dag har vi billig norsk mat av god kvalitet lett tilgjengelig i butikken. Billig fordi at staten er med og subsidierer norske bnder. Baksida av billig mat-trenden er derimot at lammekjtt blir fraktet fra andre sida av jordkloden, importkyllingen fra USA gr gjennom et klorbad fr den havner p tallerkenen vr og ferdiglasagnen kan vise seg inneholde bde det ene og det andre, mens landet vrt gror igjen. Dette skjer jo til en viss grad ogs i dag. Det norske distriktslandbruket kan ende med bli en nisjeproduksjon om ikke skuta snus snart. For min egen del velger jeg derimot ikke se mrkt p framtida riktig enda. Erna og Siv skal f en reell sjanse til vise hva de vil med norsk landbruk, sjl om jeg er innstilt p at vi i nringa kanskje m p besk noen ganger for gi litt voksenopplring i hvorfor akkurat norsk landbruk br styrkes. Jeg velger tro at den norske forbrukeren ogs i framtida vil ha den trygge og gode maten som jeg og andre bnder produserer. Norsk lammekjtt produsert p utmarksbeite i Rondane vil ikke g av moten. Nettopp fordi det er s godt, men ogs fordi at jeg som produsent ikke driver i strre skala enn at jeg kjenner hele verdikjeden fra jord til bord. N vil det vre de bndene som er best til tilpasse seg som vil overleve. Kanskje norsk landbruk vil oppleve en todeling, der noen f produserer volum og flere vil produsere lokalmat eller nisjer. Akkurat n har vi i midlertid ikke noe annet valg enn bli enda flinkere bnder og utnytte de ressursene vi har enda bedre. De som bare er halvveis interessert i faget sitt blir de frste til forsvinne hvis skuta skal g enda raskere med feil kurs. Jeg vil drive med landbruk s lenge jeg kan, fordi at jeg elsker det yrket som snart skal bli mitt levebrd. Forskjellen i framtida er at de som vil ha den kvalitetsvaren som jeg produserer, m betale det det er verdt. Fordi at staten kommer kanskje ikke til subsidiere forbrukeren med billig norsk mat lenger. Imens fr vi drive voksenopplring som best vi kan.

Therese Rudi

Travle tider

Har vrt drlig til blogge den siste tida, har vrt sjukmeldt en god stund dessverre, men begynner bli bedre n.

For nesten 2 uker siden ble jeg valgt som styremedlem i Norsk Bonde- og Smbrukarlag. Veldig artig, og spennende. Det blir nok veldig lrerikt, hper at jeg kan vre med pvirke og gjre en jobb for landbruket. Forelpig har jeg ikke gjort s mye, annet enn at det har blitt noen intervjuer. I gr ble jeg intervjuet av GD om folks sttte til norsk matproduksjon, tenkte skrive et eget innlegg om akkurat det temaet. I morgen fr jeg besk av en journalist som skal skrive om rovdyrkonflikten. Sausankinga hos oss starter i helga og hun skal vre med! Snne journalister liker jeg :)

Ellers s nrmer det seg jo valg snart... Anbefaler alle som stemmer se p hvilken politikk de ulike partiene str for nr det gjelder landbruk. Matproduksjon er viktig!

P setra igjen

Da er jeg oppe p setra igjen. Veldig fint se kua att, har savna dem :) Tror de har savna meg litt ogs, de kom hvertfall da jeg ropte p dem.

S i kveld er det innekos, fyr i ovnen og tidlig kveld for bde meg og dyra :)

God natt :)

Det er nok bnder i by'n

P setra her jeg er budeie har jeg hotell, alpinbakke og hyttefelt som nrmeste nabo og ofte kommer det innom folk som vil se p mjlking av kua. I dag var det en gjeng fra Oslo der, de syns t-skjorta mi fra NBS var kjempekul og tok bilde av den:p Og de spurte om jeg var med i Oslo vren for 1 r siden under bondedemonstrasjonene. Selvflgelig var jeg det. De syns det bndene gjorde der var kjempebra og hadde full forstelse for at vi krevde mere penger for den viktige jobben vr. Det gjr godt hre at vi har sympatisrer, og at folk setter pris p norsk mat produsert p masser av kjrlighet og stolthet.

Ha en fin kveld! Legger ved et bilde av verdens fineste solnedgang som du vare finner i setersta p Gl :)

Til seters!

Har endelig kommet til seters! Er budeie p en seter p Gl i Sr-Fron. Kom ikke oppo fr fredag, p grunn av at melkeanlegget mtte repareres. Dette er 6. sommeren jeg er her. For ordens skyld, det er ikke vr grd jeg er budeie p (vi har ikke kyr), setra tilhrer grden Tkstad p Harpefoss.

Den frste uka har starta med strlende vr, litt kaldt og vindfullt om natta, men snn er jo fjell-livet.

Onsdag-sndag har vi pen seter, for turister og bygdafolk. De fr omvisning og lov til se p dyra som er her, kaffe og verdens beste hjemmelagde sveler a la Camilla er inkludert i inngangen. Den bygningen som fr var "vinterstugu" er n innredet til seterbutikk og gardsmuseum. Fr i tida ble "vinterstugua" brukt til overnatting for karene som var p setra om vinteren for hogge tmmer eller kjre hy. Den ene enden bestod av et lite soverom, i midten var det kjkken og "grovrom" der de hengte opp vtt ty o.l. I andre enden var det stall til hestene.

I r har vi ned 20 kyr og 5 kalver, som jeg har ansvar for. Ogs har vi med noen hner, 2 kaniner, 2 geitekillinger ned navn Leon og Gulla og nytt i r: 2 griser.

Legger ved noen bilder, seterlivet er tingen for bde folk og dyr :)

Therese

En stk happy cow utenfor stuevinduet, Bliros :)

Landbruksutdanning i Oppland

Verden er p vei mot ei potensiell matkrise. Innen 2050 vil vi vre mellom 9 og 11 milliarder mennesker p jorda og for f disse er det ndvendig ke matproduksjonen med 70 % i flge FN. Ogs i Norge m vi ta vr del, Stortinget har bestemt at vi skal ke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten, det vil si 1 % i ret. Vi i Oppland m kanskje ta en strre del som er et av de strste landbruksfylkene i Norge. For greie dette tror jeg at kompetansen til bonden blir avgjrende. Kompetansen blir viktig for greie utnytte de knappe ressursene vi har her i landet til matproduksjon best mulig.Det er ca 5000 gardsbruk i Oppland. Med et eierskifte hvert 30.r br det utdannes 166 agronomer rlig. Det vil si at det utdannes bare en femtedel av det ndvendige antallet agronomer i Oppland.

Landbruket i Oppland er svrt allsidig. Valdres og Gudbrandsdalen bestr av gras, fjell og utmark hvor grovforbaserte produksjoner dominerer, mens landbruket ved Mjsa har gode forhold for blant annet grnnsaker og korn. Hvilken landbruksutdanning kan Oppland tilby? Vi har tilbud om Vg1 naturbruk i Gausdal. Etter at Klones ble nedlagt ble naturbruksutdanninga der flytta til Otta, men dette ble ingen suksess og den er n nedlagt. Vi har igjen en tradisjonell landbruksskole i Oppland med gardsbruk, det er Valle videregende som ligger p Lena i stre-Toten. stre-Toten er for vrig den strste grnnsakskommunen i landet, og Valle ligger midt i smryet. Statistikken viser at skerne til Valle tradisjonelt sett kommer fra nromrdet. Det er ganske naturlig, ikke alle 16-ringer nsker flytte p hybel. Avstanden er tross alt ganske lang fra Lom, Skjk og Dovre til Toten. Valle er en skole med stor allsidighet, men er den allsidig nok til fylle behovet som Oppland har? Jeg tror ikke det, og jeg tror ikke Valle br vre det. En skole kan ikke ha demonstrasjonsbesetninger for alle husdyrslag. 20 syer viser ikke realiteten i nringa. Det vil ogs vre svrt kostbart og arbeidskrevende ha s mange produksjoner. I og med at det ikke eksisterer et reelt tilbud i verken Valdres eller Nord-Gudbrandsdalen synes jeg det er naturlig ? se over fjellet?, til Storsteigen i sterdalen. Det br bli mulig for de som vil ske naturbruk i Gudbrandsdalen og Valdres, til ske p Storsteigen Vgs. Og omvendt. Jnsberg i Stange er ogs aktuell i et eventuelt slikt prosjekt. Jeg tror landbruksskolene br spesialere seg p det de er gode p og hvilke forutsetninger som ligger til grunn i nromrdet. Fjellandbruket kommer til bli viktig i framtida og vi trenger et reelt utdanningstilbud ogs for dem som skal ta over det.

Gausdal med Vg1 Naturbruk er et alternativ for dem som bor i Midt- og Sr-Gudbrandsdalen og som ikke nsker flytte p hybel det frste ret p videregende. Gausdal fungerer fint det frste ret, fordi utdanningsplanen er s allsidig, men for Vg2 og Vg3 mener jeg man trenger et skolegardsbruk. Samtidig br Gausdal f tilbud om Vg3 pbygning naturbruk, for de som gr annleggsgartnerlinja p Gausdal vgs eller de som av ulike grunner nsker g bare et r p Valle. Vi m ogs passe oss for at naturbruk ikke blir en oppbevaringsplass for de som ikke kommer inn p andre studieretninger, men for dem som nsker en framtid innen landbruk. Dette er viktig fordi det gir naturbruksutdanninga et drlig fagmilj, men ogs et ufortjent drlig rykte.

Snittalderen for ta over grd passerte i fjor 50 r. Dette vil si at mange har en annen utdanning og et annet yrke fr de blir bnder. Oppland m ogs ha et tilbud for disse. Voksenagronomen som Oppland har startet med er i s mte kjempeviktig. Denne m best ogs i framtida. Skertallene viser at et slikt tilbud er det et stort behov for.

Jeg vil bermme Oppland fylkeskommune sin satsning p RULL (Rekruttering, utdanning og likestilling i Landbruket). Detter har satt landbruket p dagsorden. Landbruksutdanninga i Oppland m fortsatt vre i fokus framover, dette er avgjrende for fremme kvaliteten, interessen og statusen i nringa.

Therese Rudi

Ringebu

styremedlem og ungdomsrepresentant i Oppland Bonde- og Smbrukarlag

Stikkord:

Noen tanker om utdanning og kompetanse i landbruket

I gr var jeg p Honne p Biri for holde et lite innlegg om hvordan bonden ser p utdanning og kompetanse. Her kommer et lite utdrag, og om hva jeg syns om kompetanse og hvorfor jeg har valgt ta landbruksutdanning. Jeg er utdanna agronom og har gtt p 4 ulike landbruksskoler (!). Jeg starta p naturbruk p Gausdal videregende. Et innholdsrikt r med mange forskjellige aktiviteter. Vi lrte bruke motorsaga, vi restaurerte en gammel Massey Ferguson, var p grdsbesk og vi lrte om friluftsliv og var p overnattingsturer i fjellet. Til og med hundekjring fikk vi prve. Det er nok det artigste ret hittil i min utdanning! Dette ret tente jordbruksinteressa skikkelig og det var ogs i lpet av denne tiden jeg ble engasjert i Norsk Bonde- og Smbrukarlag. Etter jeg var ferdig i Gausdal valgte jeg ganske overraskende g 2 r p Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Her ble jeg agronom i kologisk landbruk. Grunnen til at jeg begynte der og ikke i Oppland, var at Klones i Vg ble nedleggingstrua akkurat i de tidene. Hvis ikke Klones hadde blitt nedlagt, hadde jeg nok begynt der, men valget om flytte til vestlandet har jeg aldri angra p. Tror jeg lrte like mye av fagene vi hadde, som de jeg gikk i klasse med. Det var folk fra hele landet, i tillegg til noen fra bde Tyskland, Sverige og Russland. Og folk i alle aldre, i klassa var vi alt i fra 17-40 r, og det var folk med helt forskjellige bakgrunn, interesser og framtidsplaner. Felles for alle var at de var der for lre om hvordan en driver kologisk landbruk i praksis. Vi fikk vre med drive skolegardsbruket og lrte om alle produksjoner. Lrerne var superengasjerte i faget sitt og det gjorde at ogs elevene ble motiverte. Jeg har ftt mange rare kommentarer om hvorfor jeg i all verden begynte p en kologisk landbruksskole. Det er jo umulig drive med det i Gudbrandsdalen, sier de fleste. Men er det s mange som har prvd? Jeg vet ikke om noen andre i Ringebu kommune som driver kologisk. Kan telle p en hnd de jeg vet om i nabokommunene. Ja, jeg vet at det er en utfordring drive kologisk. Jeg lrte om det for min egen del og syns det er veldig interessant. Uansett hvordan jeg velger drive nr jeg tar over, s er det god basiskunnskap og ha i bnn.

Etter at jeg var ferdig i Sogn hadde jeg litt hjemlengsel, s jeg nska flytte nrmere hjemme. S jeg tok et r p Valle videregende p Toten for ta noen allmennfag jeg mangla, slik at jeg kunne f studiekompetanse. Grunnen til at jeg valgte Valle (og ikke Vinstra som ligger mye nrmere der jeg bor), er at her fikk vi noen timer i uka med naturforvaltning og nringsdrift i naturbruk. Et sterkt landbruksmilj p skolen var jo heller ikke noe som gjorde det mindre attraktivt for meg. Nr jeg var ferdig p Valle, tok jeg et skalt ?frir? for jobbe som heltid som avlser. Jeg jobba i hovedsak med mjlkeproduksjon p storfe, noe jeg syns var veldig spennende, ikke minst fordi jeg fikk prve alt jeg lrte p landbruksskolen i praksis. Jeg hrer at mange ikke anbefaler unge ta et frir. Etter at jeg var ferdig med 4 r p videregende, var jeg ganske skolelei for si det rett ut. Etter et r med arbeid ble jeg bare mer motivert for lre mer om studieretningen jeg hadde valgt. N studerer jeg agronomi p Blstad, og planen er g her i 3 r og ta en Bachelor. Jeg trives veldig godt p Hedemarken og det er et sterkt fagmilj p skolen. Jeg bor p en stor grd i Stange, og fr lov til vre med p det som skjer ute p jordet og lrer masse. Sikkert er det at dette er en helt annen liga enn landbruket i Gudbrandsdalen, med mye strre og ikke minst flatere jorder? Nivet p hgskolen er mye hyere enn p landbruksskolen, og jeg er glad for ha agronomutdanning og praksis bak meg, jeg fler at studiet gir meg mer da.

Jeg fr noen ganger sprsml om hvorfor jeg tar s mye utdanning for ta over et sauebruk i Gudbrandsdalen. Hovedrsaken er sjlsagt at jeg er genuint interessert i dette med jorda, plantene vi dyrker og husdyra vre. For det andre, bruket jeg kommer fra er i utgangspunktet lite og vi leier derfor mye jord rundt omkring i bygda. Jeg nsker utnytte de f ressursene jeg har p grden maksimalt for f et best mulig resultat, bde konomisk, men ogs for interessen sin skyld. Jeg tar ogs hyere utdanning for ha mulighet til ha en jobb ved siden av grden. Jeg er hvertfall ikke redd for bli arbeidsledig!

For f verdens stadig kende befolkning trenger vi i flge FN og ke matproduksjonen med 70 % innen 2050. Ogs her i Norge m vi ta vr del, og Stortinget har bestemt at vi skal ke matproduksjon i takt med befolkningsveksten, det vil si 1 % hvert r i 20 r framover. For greie dette tror jeg at kompetansen til bonden blir avgjrende. Kompetansen blir viktig for greie utnytte de sm ressursene vi har her i landet til matproduksjon best mulig. Det finnes utrolig mange flinke bnder bde med og uten landbruksutdanning, men jeg tror vi m vre rlige p at en del bnder har forbedringspotensiale. Jeg tror interessen er avgjrende. Fr i tida tok mange over grder av en eneste grunn, de var eldst og bestemt for oppgaven. Interessen spilte ingen rolle. Heldigvis er vi over den tida, men noen fler nok p noe av det samme enda.

S, hva er kompetanse? Er det vite hvordan man setter opp en forplan og tolke foranalyser? sette opp en gjdselplan basert p jordprver? Vite hvilken frblanding man skal velge for akkurat det jordet? Eller er det vite nr graset er hsteklart, framfor se p nr nabobonden begynner sl? Er det kunne se p oksen i levende live og greie vurdere nr den er slaktemoden og man fr best pris? Jeg tror det er en kombinasjon av bde teori og praksis. Jeg pleier si at det hjelper ikke hvilken frblanding du sr, hvis du ikke veit hvordan man bruker traktoren til s. Det hjelper heller ikke om du er flink til kjre traktor, hvis du ikke veit hvilke fr du skal s.

Jeg mener at kompetanse i landbruket er undervurdert. Det hender at noen har lurt p hvorfor jeg gr p skole for bli bonde, bnder trenger da ingen utdanning? Jeg tror bondeyrket er et av de mest allsidige yrkene som fins. Du skal p en mte vre en bedriftsleder. Du skal ha kunnskap om s mye, alt i fra biologi og jordkologi, husdyrsykdommer til maskinteknikk og regnskap. Samtidig stilles det nesten ingen krav for bli bonde. Du kan kjpe deg en grd uten vite bak fram p ei ku. Til og med frisrer har lengre utdanning enn bnder. Ja, det er noe som skurrer. Jeg tror ogs at mangelen p krav for ta over en grd er med p svekke omdmmet til bonden. Med krav om kompetanse (teori og praksis) tror jeg respekten for yrket ute blant folk ville kt.

Dette var noen tanker fra meg om landbruk og kompetanse. Jeg trives godt med g p skole, men mest av alt liker jeg komme hjem til grden i helgene og prve ut det jeg har lrt i praksis. Skal ta for meg hva jeg syns om landbruksutdanninga i Oppland ved en senere anedning. Har nettopp blitt friskmeldt fra kneskada jeg fikk i vinter og gleder meg til reise p jobb mjlke ku i helga og se p nydelige villsaulam hjemme J

Her er forresten lenka til workshopen jeg holdt innlegg for, det var fylkeskommunen som arrangerte samlinga:

http://www.oppland.no//Fag-og-tjenester/Regionalenheten/Nyheter-Naring/Landbruket-inn-i-framtida-med-mer-kompetanse/

Stikkord:

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Les mer i arkivet November 2017 Oktober 2017 Mai 2017